Jeg, vi, dem og oss. Mentalitetsutvikling og verdisyn i en multikulturell tid


Den sosialdemokratiske oppsummeringen av ret 2016, med Jan Egeland i spissen,  beskriver oss som mer kyniske, kaldere og mer misantropiske enn fr. Stikkord for ret er elite, postfaktasamfunn og populisme. 2016 var Brexit-ret og Trump-ret. Det var ret Castro dde. Det var ret media behandlet diktatoren som drepte dissidenter og kastet sorte og homofile i konsentrasjonsleire langt bedre enn Trump og hjemlige Listhaug. Det var ret det aller mest truende i hele den vestlige verden var krenkende retorikk.  Det var ogs ret folk ble lei hykleriet som bestr i manglende empati med nasjonale arbeidere og overdreven empati med "verdig trengende" mannlige migranter.

Nr voksne, hyt utdannede mennesker i fullt alvor beskriver meningsmotstand som "piss" og "dritt", nr innvandringskritikk er "ondskap", blir det penbart at intelligens p ingen mte er tilstrekkelig for anta rasjonalitetsgraden i  menneskers tenkemter.  Vi er flelsesstyrte. Det er under press og i motgang at de menneskelige tenkemtene og verdiene kommer til syne. Alle, selv den mest ihuga islamist, er trivelige i medgang. Vi har behov for bde rasjonalitet og flelsesbevissthet, det er ikke et sprsml om enten eller. 

Det interessante, bde i et psykologisk og et politisk perspektiv, er forst hvorfor og hvordan ulike mennesker har fullstendig ulike tanker om hva som er nskelig, hva som er rett og galt, og hva som er kjrlighet og hat. For det er mennesker som utgjr kulturer, enten det er p familie- og lokalniv, eller det er p nasjonalt og internasjonalt niv. Denne forstelsen er nyttig for forst hvorfor integrering feiler og hvorfor militr intervensjon i Midtsten har unsket effekt.

Det finnes to sammenfallende, avgjrende aspekter for utvikling av mentalitet og for utvikling av reaksjonsmnstre under press. Den frste er barndommens funksjon. Den andre er hvem guden din er og hva han driver med (jo, Gud er en "han").  Jeg kommer tilbake til disse to aspektene i analysen av de mentale utviklingsstadiene p individ- og kulturniv.



Mentale utviklingsstadier
 


Det er paradoksalt at vi anerkjenner barns utviklingsstadier, men nekter anerkjenne at kulturer ogs gjennomgr ulike utviklingsniver, der hvert niv er ndvendig for avansere til det neste.  

Enhver  vet at barn m lre krabbe fr de kan begynne g. P samme mte m man kunne alfabetet fr man kan skrive en tekst. Det er avstand mellom disse ferdighetene,  der den ene ferdigheten er en forutsetning for beherske den neste.  Og de aller fleste foreldre vil vre enige i pstanden om at man m mte barnet p det nivet barnet befinner seg. Man behandler en ett-ring og en fem-ring forskjellig. De er p ulike niver i utvikling og har helt ulike behov, tanker og mulighet for deltakelse.

Det underlige med avansement fra et niv til neste, er at straks man behersker neste ferdighet, er det vanskelig gjenkjenne tilstanden av ikke beherske den.   krabbe fles unaturlig og fremmed nr man har lrt g. produsere tekster er enkelt nr man behersker alfabetet, og det er vanskelig se for seg hvordan det er ikke kunne skrive. I mellomrommet mellom beherskelse av et niv og neste ligger det velse, mlbevissthet og innsats. Men ved mloppnelse er det vanskelig huske hvor mye innsats som ble nedlagt p veien dit. Vi er innrettet slik. Vi glemmer smerter, forsakelser og strev nr vi fr "betalingen".  Etterhvert modnes vi og blir voksne. 

Men bare unntaksvis modnes vi mer enn det som er det gjennomsnittlige modenhetsnivet i kulturen vi er en del av. 

I likhet med mennesker utvikler kulturer seg trinnvis. Ingen kulturer oppstr ut av det bl. Enhver kultur er et resultat av avansement fra tidligere niver. Og fordi kulturer, i likhet med mennesker, er p ulike niver, m de ogs mtes p ulike mter. Poenget er at ulike kulturer har ulike livsorienteringer med ulike mter forst tilvrelsen p. Vi kan kalle det et eksistensiell utviklingslp hvor man begynner nederst og stadig jobber seg oppover. Modningsprosessen gjelder bde p et individuelt og et samfunnsmessig niv. 

 

Niver i kulturell og individuell utvikling



Clare Graves spiralmodell, som presentert i Ken Wilbers "A theory of everything" inkluderer biologiske, evolusjonsmessige og sosialpsykologiske aspekter i mentalitetsutvikling.  Jeg presenterer her en grov forenkling av modellen.  P det individuelle planet kan mennesker ha ulike niver avhengig av relasjon og kontekst, men vil likevel gravitere mot ett niv. Enhver kultur vil p samme mte best av individer fordelt over alle nivene, men ogs ha et normativt gravitasjonspunkt.

Det laveste eksistensielle nivet handler om instinkt, overlevelse, unngelse av farer og sking mot trygghet. Livet er impuls- og instinktstyrt. Dette nivet preges av jeg-perspektiv, og knyttes kulturelt til vre tidligste forfedre fr de utviklet sprk.  Den individuelle parallellen i utvikling er baby-stadiet. 

P niv to i den eksistensielle utviklingsspiralen finner vi kulturer som tror p demoner, onde nder og voodoo. Raseri er et stikkord for dette nivet. Parallelt kan man tenke seg barn opp til omtrent trersstadiet. Det er en fase der magi forklarer alt som skjer i verden. Du har selv ingen pvirkningskraft p ndenes luner, alternativt finnes sjamaner eller trollmenn som kan hjelpe deg ved bruk av ulike ofre du gir. Forestill deg fascinasjonen til barnet nr du leker "borte titt titt" med det, s ser du den individuelle utviklingsparallellen. 

Tredje niv er magisk-mytisk, med ekstrem-Gud, territoriale undertrykkelser, maktkamper og folkedrap. Slavehold er naturlig. Sinne og misunnelse er stikkord for dette nivet.  Her inntreffer vi-perspektiv, alts evnen til empati med en annen, men kun med en som er lik deg selv. P dette nivet tas alt bokstavelig, man hengir seg til fortellingene som gis og flger regler slavisk for unng straff.  Se for deg barn opp til omtrent 6 rs alder som tror p tannfeen og julenissen.

Fjerde niv er mytisk med eneveldig gud, tradisjoner, konformitet, kirker, katedraler, rettskaffenhet, syndeforlatelse, frelse og et patriarkalsk gudebilde. Moral er stikkord for dette nivet, og moralen er rigid og unyansert. Forskjellene p rett og galt forstes bokstavelig, det er strenge hierarkiske strukturer som fordrer individuell underkastelse.(Menneskelig individuell utvikling 7-8 rs alder)

Det femte eksistensielle nivet er moderne, rasjonelt og naturvitenskapelig. P dette nivet inntreffer tredjepersonsperspektiv, dvs evnen til empati for ogs dem som er annerledes enn deg selv. Man fr en forstelse for at det er ulike kulturer over hele kloden, men er fremdeles etnosentrisk. Ens egen kultur sitter med lsningene. (Menneskelig individuell utvikling 9-14 rs alder)

Niv seks er det postmoderne. Nivet er systemisk og integrerende, men fremdeles etnosentrisk i betydningen "demokratiet er best for alle". Stikkord er multikulturell, pluralistisk, kulturrelativ, motstand mot ppeke ulikheter og motstand mot all rangering (Menneskelig individuell utvikling 15-21 rs alder)

Niv sju, tte og ni beskrives som annengenerasjons bevissthet, der mentaliteten hever seg over krenkelser og anklager og i stor grad aksepterer verdien av gjennomg de ulike utviklingsstadiene. P disse nivene er man globalt informert og har en universell ansvarsflelse, er inkluderende og handlekraftig, men tolererer andres avvikende syn p eksistensen. Wilber anslr at mindre enn 2% av verdens befolkning er p niv sju og over.

 

Islamske land og livsanskuelse



Ser man nrmere p stadiene vil man se at de frste tre stadiene i individuell og kulturell utvikling er prerasjonelle, prekonvensjonelle og egosentriske. Wilber anslr at mellom 60 og 70 % av verdens befolkning befinner seg p niv fire og under. Et menneskelig orienteringsmodus p niv tre og fire er basis for et tankesett og en samfunnsorganisering som brer preg av rigide sosiale hierarkier. Ulike former for impulsivitet, grenseutvidende aktiviteter og kreativitet kontrolleres med pfrsel av skam. Seksuell utfoldelse er  et omrde av livet som underlegges streng kontroll og massivt tabu. Diskriminerende kvinnesyn, homofobi og seksuell undertrykkelse er gjennomgende.  Dette er kultur preget av frykt. 

Samfunnsorganiseringen preges av manglende skatteinngang, regimene bryr seg ikke om befolkningen og befolkningen bryr seg ikke med regimene.

Barndommen har som funksjon sikre foreldregenerasjonen, den har ikke egenverdi. Barn er foreldrenes eiendel. Oppdragelsen er ofte svrt voldelig, og barn kan selges eller giftes bort for skaffe foreldregenerasjonen inntekter.  Barn som vokser opp i vold pfres tilknytningsskader, slik at de som voksne blir utrygge individer med mye frykt og hy grad av mistenksomhet og flelse av berettigelse. Mennesker med gravitasjonspunkt p niv tre er ekstremt krenkbare som et resultat av barndom med mange krenkelser. Korrupsjon finnes i alle ledd av samfunnet, og det er "den sterkestes rett" som gjelder.

Gud er svrt nr, kravstor og svrt hevngjerrig. Mentaliteten kjennetegnes ved vre svrt egosentrisk, autoritetstro og fullstendig avhengig av profesjonell ledelse for kollektiv mental utvikling. Dessverre er profesjonell ledelse i disse landene nr utopisk i vestlig betydning av ordet, noe intervensjon i Irak og Libya tydelig har vist. Det gikk fra grusomt til verre. 

Autoritet oppns ved brutalitet. Den som brler hyest er sterkest, i motsetning til vestlig kultur, hvor vi anser dem som henfaller til brling som svake og uten kontroll. Man kan bare spekulere i hva disse brutale lederne tenker om vestlige lederes lavmlte form. Det er nrliggende anta at de opplever det som svakt og latterlig.

Islamske land er i srstilling fordi troen i sin mytiske, absolutte form fungerer som en garanti mot avansement i mental verdiutvikling.  I en slik mentalitet er man i praksis alltid under psykologisk press, samtidig som man tviholder p troen p belnning i etterlivet. I en kultur der vold og ydmykelser er en naturlig del av barneoppdragelsen, vil man f voksne som er ekstremt voldsberedte. 

Demokrati kan ikke f rotfeste i dette kulturelle klimaet.   

 

Vestlig livsanskuelse



Vi kan anta at det norske samfunnet har sitt normative gravitasjonspunkt et sted rundt niv seks. Terje Tvedt har beskrevet dette nivet inngende og bruker begrepet "den narsissistiske kosmopolitt".  Nordmenn er opptatt av verden p bakgrunn av universalismens innflytelse. Men vi ser ikke noe annet enn en kopi av oss selv eller noe som raskt vil nske bli en kopi av oss selv nr vi betrakter andre kulturer. 
Barndommen har en egen verdi, den er lang og strengt monitorert, og fravr av fysisk og psykisk vold er en forutsetning for beholde omsorgsrett over egne barn.  Barn er ikke foreldrenes eiendom, men har individuelle rettigheter.  Barndommen er lang og det er bde ulovlig og utenkelig gifte bort barn.

Wilber beskriver nivet som konvensjonelt, rasjonelt, men etnosentrisk. Menneskene er forstelsesfulle og tolerante overfor det meste, men de aksepterer ikke rangering og alt som har stanken av hierarkiske strukturer.  I utgangspunktet skal alle perspektiver forsts og respekteres som likeverdige, men i denne kulturen aksepteres ikke perspektiver som mener noe bestemt eller sier at noe er bedre enn noe annet, og p den mten er det omtrent like ekskluderende som populistene det avskyr. Relativismen medfrer at alt er like riktig eller like galt, nyansene forsvinner. Ingenting betyr noe mer enn noe annet. Det er derfor vi fr de latterlige debattene om "farlige, hvite menn" hver gang en innvandrer begr et alvorlig overgrep.

Empatien er definitivt til stede, men i likhet med barnet som finner det vanskelig bruke krabbing nr det har lrt seg g, klarer ikke mennesket med postmoderne verdisyn umiddelbart gjenkjenne og empatisk anerkjenne mennesker p lavere stadier, med mindre de er verdig trengende.  Det postmoderne mennesket har i stor grad sltt seg intellektuelt konkurs i all sin forstelsesfulle impotens. Alt som lukter av faktabasert empiri er populisme, for sannheter er diskriminerende. Vi som tilbringer tid p fb-debatter ser det daglig: De verdimessig postmoderne tror de har utrettet noe dersom alle har ftt sagt litt om hva de fler, de krever at det ikke finnes noen sannhet, men hevder selv at de har sannheten. Det hele er paradoksalt og selvmotsigende. Hypersensitiviteten mot pfre andre mennesker verdier er pfallende.

 

Mind the gap!



Det er gapet mellom niv tre og niv seks i eksistensiell utvikling som utgjr utfordringen i utarbeidelse av integreringspolitikk og internasjonal politikk. Vestlig etnosentrisitet gjr at vi antar at vr livsanskuelse er den beste for alle. Vi setter vr lit til menneskerettigheter og Genevekonvensjonen uten tanke for at det beste for mennesker, uansett hvor de befinner seg, er bli mtt p det nivet de faktisk befinner seg. Vi forstr rett og slett ikke hva mennesker trenger, men tillegger dem behov utfra egne verdier.  

Psykologisk sett er det vanvidd intervenere militrt i regioner med en livsanskuelse omkring niv tre p Graves skala. Det finnes ikke forutsetning for demokratiske prosesser p dette nivet. Enhver intervensjon med pflgende tilbaketrekning vil medfre en forutsigbar maktovertakelse av den fysisk sterkeste makt. Den vil i hvert tilfelle vre empatils, ha hy voldsberedskap, vre egosentrisk og korrupt. 

Vi kan se en parallell her hjemme. Integrering av migranter fra islamske land viser seg svrt vanskelig. Det postmoderne mennesket har for lengst forlatt enhver gud og fnyser foraktfullt av kristendommen, samtidig som det utviser en overdreven respekt for islamsk skamkultur. 40% av norske muslimer gr i moskeen. Vi m ta inn over oss at bde OIC  , IslamNet og andre har pvirkning p moskemiljene. Radikaliserte muslimer reiser fra norske moskeer for bli IS-krigere. Dette skjer. Dette er niv tre, de berettigede, de krenkbare. 

Selvsagt er ikke alle muslimer tilhengere av massedrap i Allahs navn. Det er eksempelvis stor forskjell p ha bakgrunn fra Iran, der en stor andel av befolkningen har gravitasjonspunkt omkring niv fem, og ha bakgrunn fra Pakistan eller Somalia, der det normative gravitasjonspunktet er tre. Og jeg gjentar:  Bare unntaksvis modnes vi mer enn det som er det gjennomsnittlige modenhetsnivet i kulturen vi er en del av. 

Det finnes grupperinger i Norge, og Vesten forvrig, som ogs befinner seg p niv tre p Graves skala, det er ikke et niv som er forbeholdt U-land. Men andelen av befolkningen som har en selvsentrert livsanskuelse, uten empati, er langt lavere enn hva den er i ikke-vestlige land. Eksempelvis klarer alvorlig psykisk syke sjeldent ta andre perspektiver enn sitt eget. Personlighetsforstyrrelser og autismespekterforstyrrelser vil ogs gi manglende evne til vi-perspektiv, og primrt ha et jeg-perspektiv i verdiforstelsen av verden. Som tidligere nevnt vil ogs barn som har opplevd ekstrem omsorgssvikt pfres tilknytningsskader som gir begrenset mentaliseringsevne.  Breivik er selvskreven, det samme er mennesker som begr seksuelle overgrep, mishandling og andre alvorlige kriminelle handlinger.  

Enhver person med livsanskuelse p et s lavt niv vil ha manglende evne til ta andres perspektiv, og vil ogs kjennetegnes av det som kalles narsissistisk srbarhet. De har sterkt behov for bli sett, har en opplevd berettigelse til oppfre seg hvordan de vil, stille krav og fritt kritisere andre, men er samtidig ekstremt srbare for kritikk selv. De er oftest mistenksomme og feiltolker nytrale utsagn som angrep. De er avhengige av strenge rammer og forutsigbarhet. Det er eksempelvis ikke uten grunn at mange tidligere rusmisbrukere "ser lyset".  Det er et steg opp fra umoral, frykt og mistillit og over i et niv av rigid rett-og-galt-tenkning.

Vi m godta at de konforme stadiene i mentalitetsutvikling br vre frende i integrering, slik de m vre frende ved all intervensjon i andre kulturer. Vi har selv forlatt de mest konforme stadiene til fordel for det postkonvensjonelle.  Vr gud trkes knapt stv av ved konfirmasjoner og julefeiringer, han er fjern, slapp og snill i den grad han enn eksisterer. De stadige sammenlikningene mellom kristendom og islam har lite for seg. Rasjonell kristendom er verdenssentrert. Til og med Vatikanet har innrmmet at frelse kan finnes i andre religioner og at kondomer kan brukes fordi beskyttelse mot HIV er viktigere enn prevensjonsforbud. Jesus er en vismann mer enn han er en forlengelse av gud. Utviklingen fra etnosentrisme til verdenssyn i vestlig religion er gjennomfrt.  Folk holdes derimot nede av egosentrisk, etnosentrisk, mytisk religion. Niv tre er jihad. Ikke i den innsnevrede betydningen "hellig krig", men i ordets egentlige betydning; gjre sitt ytterste for forsvare islam, med vpen ved behov.

Men glemme funksjonen av en religion med en tilstedevrende, rettferdig gud og regler som er strenge, er drive hasardspill med vr egen kultur. For ta i mot tusenvis av mennesker med verdiforankring i selvsentrerthet er god, tydelig ledelse avgjrende.  Vi skal ikke kimse av moral og forveksle det med moralisme. Man m erfare moral for oppleve mentalitetsutvikling fra lavere niver. Slik vi "integrerer" innvandrere i dag forventer vi at fryktbaserte kulturer skal beherske vr tillitskultur. Det er rett og slett ikke gjennomfrbart.

P samme mte m vi tenke annerledes om bistand. Vi kan ikke fortsette subsidiere korrupsjon slik vi i praksis gjr i dag, helt uten tanke for at andre mennesker har helt andre behov enn oss selv. Vi m anerkjenne hvor sterke de ledende kreftene i disse kulturene er og hvor kraftig de m imteges.  
Dersom det er vanskelig fatte det enorme gapet det er mellom fryktkulturer og tillitskulturer, s se for deg gjennomfring av en fredelig demonstrasjon. Det er faktisk ikke gjennomfrbart i kulturer under niv fem.  Kan pakistanske kvinner g i demonstrasjonstog? Kan saudiarabiske kvinner kaste hijaben og demonstrere? Kan homofile i Iran demonstrere for sine rettigheter? Svaret gir seg selv.


Terror


Vi var bare minutter inni det nye ret fr terroren rammet Europa igjen. Tallse ganger har terror blitt forskt bortforklart som noe som ikke har med islam gjre. Gang p gang har det vist seg at det ikke er de fattige, lavt utdannede som begr terrorhandlinger. Dersom man separerer forstelsene for kognitiv intelligens og verdisyn er det enklere forst noen av de psykologiske mekanismene bak terror. Terror kan utfres av intelligente mennesker, det er verdiene deres som befinner seg p et lavt utviklingsniv.

Nr vestlige ledere mter fryktkulturer er det p verst tenkelig mte, fordi de forutsetter at det ligger samme nsker og tankesett bak frykt og tillit.  hoppe over flere niver i mental utvikling har som resultat at menneskene blir enda mer fryktsomme og vil tviholde intenst p verdiene p nivet de kulturelt sett graviterer mot. Terror er en verdihandling, en egosentrisk, etnosentrisk handling med begrunnelse i mytisk verdiforstelse. Den har alt med islam gjre, den er lydig jihad. 


 

Litteratur:

Beck, Don & Cowan (1996): Spiral Dynamics : Mastering Values, Leadership, and Change
Wilber, Ken (2001): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality 
Tvedt, Terje (2016): Norske tenkemter
Brandtzg, Smith og Torsteinson (2011): Mikroseparasjoner (tilknytning og behandling)

 

 

Politikk er ikke alltid et valg mellom snilt og slemt, det er oftere et valg mellom ille og verre

ret m ha vrt 1989. Mens broren min og jeg s p Sky TV og Pat Sharp via parabol, satt pappa ved spisestuebordet hver kveld etter jobb. Han var dypt konsentrert. Det var han ofte og er han stadig, men disse hstdagene i '89 var han ikke opptatt med bygge hverken bt, motor eller modellfly, han satt der, helt stille, ulikt til han vre. Inntil en kveld, da han reiste seg og frustrert ropte "Nei, nei, nei! Julie, kom og se!"  Hele byen var i brann. Alt kollapset, et helt samfunn gikk til grunne p den svart-hvite skjermen. Pappa hadde bygget en by fra grunnen av i Simcity, og til tross for utvikling og vekst hadde alts byen ikke sterke nok ressurser knyttet til brann- og redningsetat eller til politimyndigheter, slik at kollapsen var et faktum da katastrofen rammet byen. 
bygge fungerende samfunn er selvsagt langt vanskeligere i den virkelige verden enn det er i Simcity.

 
Tjomlid-effekten


Den siste uken har det vrt mye rabalder rundt bloggposten Rolness-effekten. Kort oppsummert; Gunnar Tjomlid forklarer med utvalgte grafer og statistisk analyse hvordan Norge blir et stadig tryggere land, og konkluderer med at Kjetil Rolness og co str bak kningen av hatkriminalitet.  
Det er noe naivt og navlebeskuende i troen p at samfunnet bres av gode intensjoner og fordmmelse av nordmenns drlige holdninger. Det er noe absurd ved forklare kriminalitet begtt av innvandrere med deres sosiokonomiske forhold her til lands, mens man samtidig bruker ukultur og holdninger for forklare nordmenns kriminalitet. 

Gunnar Tjomlid glemmer at en forutsetning for et fungerende demokrati hviler p individene som utgjr samfunnet. Den kollektive forstelsesrammen for omsorgsutvelse er den beste indikatoren p et samfunns fungering. Det er egentlig enkelt. Psykologisk sett spiller de frste tre leverene en stor rolle for utvikling av voksen personlighet. Det er derfor det er s viktig se p ulike kulturers behandling av barn for forst adferd. 

Liberalisme, enkeltmenneskets frihetsrettigheter i velferdsstaten, handler ikke om gi ethvert individ frihet. Det handler om gjre individene i stand til forvalte disse frihetsrettighetene. 


Svrt mange politikere og samfunnsdebattanter glemmer denne vesentlige forutsetningen som ligger til grunn for at vestlige samfunn er tryggest. gjre folk i stand til forvalte sin egen frihet forutsetter at de vokser opp i trygge rammer fra de er sm. Det forutsetter at majoriteten av populasjonen oppdrar barna sine med kjrlighet og med fravr av vold.

nsket om tilby flyktninger en trygg havn er ekteflt og godt, men det er vesentlig forst at trygghet og tillit er subjektive flelser. Utrygghet og oppvekst i vold er medbragte strrelser hos en stor andel av flyktninger og andre innvandrere fra patriarkalske samfunn. Jo strre antall utrygge individer, jo mer utrygt blir samfunnet.

Aksept for utsettes for vold sier mye om hvor alminneliggjort voldsbruk er for disiplinere kvinner og barn.




Det er forvridd gjre etnisitet til en faktor. Dette har ikke med etnisitet gjre, det har gjre med samfunns kollektive omsorgsutvelse. Muslimske land er i srstilling. Kombinasjonen av vold mot og indoktrinering av barn skaper en stor andel utrygge voksne individer, derav en stor andel kriminelle i den voksne populasjonen. Det vil si; kriminelle etter vre rettsprinsipper. I henhold til Sharia er de velfungerende. Men tallenes tale er klar; blant dmte for familievold i Oslo er 9 av 10 innvandrere med bakgrunn fra Afrika eller Asia. Ser man overordnet p toleranse i demokratiske land kontra toleranse i store deler av Afrika og Asia, blir bildet enda tydeligere. 


Mikroperspektiver 


Det er viktig evne veksle mellom mikro- og makroperspektiver, p samme mte som det er viktig vurdere endringer bde i et korttids- og et langtidsperspektiv dersom man skal forst politikk. Dersom vi ser noen glimt av verden med mikroperspektiv, kan vi av millioner av historier velge noen f. Men det gr an lre av dem, det gr an veie alvorsgrad og viktighet av ulike historier opp mot hverandre.

I raised my daughter with love, you taught your son to hate. Ordene er uttalt av moren til den 13 r gamle, sovende, israelske jenta som ble hugget til dde med kniv sist uke, i sin egen seng,  av en 17 r gammel palestinsk gutt. Guttens familie feires og belnnes for drapet av den palestinske ledelsen. Palestina fikk i fjor 630 millioner norske kroner i bistand

Suzanne Aabel beskriver hvordan jdiske barn p ferieleir m ha politibeskyttelse. I Norge. Ikke i mellomkrigstiden, men i Norge i dag, sommeren 2016.

Jenter utsettes for gruppevoldtekter og annen seksuell trakassering av grupper av enslige mindrerige flyktninger bde i Norge og Sverige.

En muslimsk kvinne i Oslo fortviler over at hun ikke kan bli skilt fra sin ektemann, til tross for at hun ikke er gift i henhold til norsk lov. Hun er fullstendig fri. Men voldsmakten til patriarkatet er s innprentet i henne at hun er lst til Sharia i sitt eget hode.

I Afghanistan har Taliban plagt en rekke sosiale, kulturelle og konomiske restriksjoner p befolkningen siden de inntok Kabul i 1996. Med f unntak er kvinner forbudt arbeide utenfor hjemmet, og m bre burka p gaten. Jenter er utestengt fra skoler og universiteter. I lpet av noen mneder mistet den urbane afghanske kvinnen de frihetene hun hadde. Afghanske kvinner i 2016 er s undertrykket at det er s og si umulig for dem ta seg alene til Europa. Det er ikke tilfeldig at det er en overvekt av menn som sker asyl.

Vesten pumper millioner inn i korrupt, voldelig, organisert smugling av flyktninger, og videre milliarder inn i migrantenes liv i Europa. 

Gunnar Tjomlid vil snakke om stigmatisering og krenkelser av ord og tegninger. Han hevder det er trist at jeg ikke vil snakke om de underliggende problemet jeg selv har (implisitt er mine holdninger rimelig forkastelige), i stedet for snakke om innvandreres misbruk av kvinner.







Makroperspektiver


Leger uten grenser inntok en politisk rolle da de tidligere i sommer gikk ut og nektet ta imot offentlige midler fra europeiske land. Begrunnelsen var at folk lider fordi Europa avviser dem. Det er en absurd pstand. De lider fordi de kommer fra dysfunksjonelle samfunn. Det er opphavslandene som er problemet, som eier problemet og som er rett adressat. Leger uten grensers utspill m forsts som det det i realiteten er; frivillige som fortviler over sende pasienter tilbake til et system som ikke fungerer.

Vestlig bistandspolitikk fokuserer p helse og utdanning. Vi vil hjelpe, men glemmer det vesentlige; gjre folk i stand til forvalte frihetene de gis. Resultatet er en befolkningseksplosjon, knapphet p ressurser og folkevandringer. 


"Violence in the developing world is like grief in the developed world
?it?s everywhere, but we just don?t see it."    Gary Haugen


Det er hverdagsvolden som er den strste trusselen mot utvikling og demokrati.  Det er oppvekst i vold som opprettholder fattigdom og patriarkalske strukturer. Voldsutsatte barn blir farlige voksne. Samfunnene preges av vold mot de svakeste, korrupsjon, politisk uro og krig. Hvor klansamfunnet stopper og islam begynner er ikke godt si. Det som er penbart er at islam bidrar til opprettholde patriarkalske strukturer og motarbeider individets mulighet for refleksjon og medbestemmelse i eget liv. Troen blir et effektivt kontrollorgan. Vi ser det i innvandrerpopulasjonen og vi ser det i muslimske land.

Vestlige land kan i etterpklokskapens nd vurdere hvorvidt det var riktig g til krig i Irak og i Libya. Det spiller ikke s stor rolle, for lringen m ligge i etterdnningene av krigene. etterlate makttomrom er farlig. snakke om skape demokrati i dysfunksjonelle stater er meningslst. Det finnes enkelt sagt ikke et stort nok antall trygge individer til forvalte demokratiske rettigheter i disse landene. De eier ikke forutsetningene for forvalte frihet, og dermed blir det slik det er i alle kriminelle kulturer og subkulturer: Den sterkeste fysiske makten blir ledende.

Vi kan heller ikke fortsette tro at det er riktig bruk av bistandmidler grave brnner, gi helsetilbud, pne skoler og bekjempe fattigdom dersom vi ikke samtidig bruker midler p opprette fungerende rettssystemer. Det hjelper lite med tilgang p vann hvis du risikerer bli drept p vei til brnnen. Det hjelper lite med skoler dersom du risikerer bli voldtatt p skoleveien. Mindre enn 1% av all bistand gr til opprettelse av fungerende rettssystemer. Det er en fatal systemsvikt utelukkende fokusere p helse og utdanning. Kraftig fall i barneddelighet er en hyggelig nyhet p kort sikt, men p lang sikt er det katastrofalt for samfunnet. Systemsvikten bidrar til opprettholdelse av fattigdom og vold, og, enda verre; systemsvikten frer til en enorm befolkningsvekst, kt lidelse og kt migrasjon. Dette er forutsigbar politikk.

Ikke en gang om Norge tok i mot en million flyktninger per r ville det hjelpe. Befolkningskningen i Afrika og Asia gr s raskt at migrasjon er en drpe i havet av verdens lidende befolkning. Det handler ikke om unne andre mindre enn vi unner oss selv, det handler om hjelpe dem til bli i stand til bygge egne liv uten lidelse, fattigdom og ressursmangel. Det ideelle for bde vr og deres framtid er en omlegging av innvandringspolitikken og en kraftig korrigering av bistandspolitikken.


Flelsesstyrt politikk med fatale konsekvenser

Jeg har en amerikansk venn som sier at "justice and politics is like oil and water".  Det er ikke kunnskap som er avgjrende for gjre politisk karriere, det er evnen til spille p flelser som er avgjrende. Og dermed blir politikken kortsiktig og blodig urettferdig.

Hvis vi sammenlikner voldtekter og tegninger er det helt penbart hva som er farligst. Hvis vi sammenlikner utsagn med vold, er det tilsvarende penbart hva som er farligst.  Satiren er ndvendig for minne om denne forskjellen og for ppeke det latterlige i vekte frykt for bli lei seg like tungt som voldtekt. Voldtekter og vold er det ingen ting latterlig ved.

Det er fint fle medflelse og ha empati, men ikke uten en bevissthet om hvem du gir den til. Folk lider ikke fordi Europa avviser dem. Folk lider p grunn av total systemsvikt i landene de kommer fra.  Demokrati handler om omsorg. Det handler om gjre mennesker i stand til forvalte frihetsrettigheter fr de gis disse rettighetene.  Demokrati handler om verne om vr egen rettssikkerhet og vre egne grenser. Og gi hjelp der hjelpen nytter, der den kan bidra til bedre menneskers liv. Voldsutsatte kvinner er i strre behov av beskyttelse enn bloggere som blir lei seg av satiretegninger.  Ekte medflelse forutsetter nok ressurser til politi-, forsvars- og rettsforvaltning, bde p nasjonalt og internasjonalt niv. Uten fungerende rettssystemer kollapser ethvert samfunn, ikke bare i svart-hvitt p en skjerm i 1989, men i den virkelige verden ogs.


 

Nr loven virker mot sin hensikt

Tenk et yeblikk p hva du er aller mest redd skal skje i livet ditt. Hva er det du er mest redd for miste? De aller fleste av oss vil tenke at "hva" er uvesentlig, det burde vrt byttet ut med "hvem". For som sosiale skapninger er det tilknytningen til andre som er essensielt for leve fullverdige menneskeliv. Det er tap av tilknytning som er det verste som kan skje oss. Dden er det strste tapet, det er den ugjenkallelige avslutningen av en tilknytning. Men det er vondt miste familiemedlemmer, venner og tilhrighet generelt p andre mter ogs. Avvisning, det vre unsket, er noe de fleste av oss frykter.  Det etterlater en flelse av mangle verdi, av ikke vre god nok. Avvisningens psykologi er preget av skam, sorg og utenforskap.

Denne uken kom Amnestys rapport The human cost of crushing the market, som dokumenterer virkeligheten for sexarbeidere i Norge og avdekker omfattende menneskerettighetsbrudd. 

I politisk debatt mangler det ofte en bevissthet om hva henholdsvis kriminalisering og legalisering innebrer. 
Nr noe er legalisert er det innenfor loven. Det er anerkjent som akseptert adferd, verken mer eller mindre. I politisk debatt omtales ofte legalisering som en oppmuntring til adferd. Det er en feiltolkning. Det meste vi foretar oss i livene vre er legalisert. Det er verken oppmuntret til eller fordmt, det er livsfrsel innenfor et rammeverk av plikter og ytelser, av reguleringer som er ment trygge oss. Det er for eksempel innenfor loven drikke alkohol og ryke, fordi folk skal ha rett til ta valget selv. Det betyr ikke at det er fritt fram over alt eller til en hver tid, tvert i mot er tilgangen kraftig avgiftsbelagt og regulert. Men det er innenfor loven, det er legalisert. 

Nr noe er kriminelt s er det utenfor loven, det kan straffes. Straff innebrer avvisning. Den ultimate straffen er dden, en beskjed fra dmmende myndighet om at det du har gjort er s ille at du aldri skal vre knyttet til noen igjen, du er for drlig til ta del i noen form for fellesskap. I Norge har ingen blitt henrettet ved dom siden 1948, og loven i dag sier at retten til liv er ufravikelig. Strafferammene indikerer hva samfunnet mener er rimelig straff for ulike avvik fra loven. Og straff er avvisning og pfring av skam. I tidligere tider ble du dratt gjennom gatene og brutalt slengt utenfor byporten uten mulighet til komme inn til fellesskapet igjen. I dag bruker vi fengsler. Mange mener at fengselsopphold i Norge er som hotellopphold regne. Sammenliknet med andre lands fengsler er det helt riktig, men samtidig er avvisningen fra samfunnet helt reell. Og frykten for fengsles er like reell i Norge som i andre land.

Trusselen om straff funker p de fleste, men det er alltid noen den ikke funker p. For disse menneskene, vre seg prostituerte, de som kjper sex av dem, eller narkomane, s frer kriminalisering til at de lever livene sine utenfor samfunnet, for det som er kriminelt skal ikke rres av staten. De som fortsetter leve kriminelle liv lever jo likevel, men de lever i en underverden, en subkultur der politiet ikke er velkommen.

reskultur og kriminelle subkulturer har sterke fellestrekk. Trusselen om straff og mangelen p regulering gjr at det i begge tilfeller er den sterkestes fysiske og psykiske makt som gjelder. 

Nr kriminaliseringstilhengere klamrer seg som hardest til forestillingen om at "ingen skal ha rett til kjpe et annet menneskes kropp", s sender de i virkeligheten en haug med mennesker ned i en underverden. "Godheten" resulterer i at prostituerte og narkomane overgis til gatas sterkeste makt og fratas alle rettighetene som legalisert livsfrsel ville gitt dem. For ikke snakke om ta fra dem retten til bestemme over egen kropp. Et tilsvarende anarki finnes innad i muslimske miljer. resrelatert diskriminering, trusler og vold er virkeligheten for barn, ungdom og kvinner i tusentall i Vesten i dag. Og det pgr i det stille under dekke av loven om religionsfrihet. 

Nr lover og forbud virker mot de svakeste i stedet for beskytte dem m noe gjres. Det er ikke et moderne, opplyst demokrati verdig kriminalisere sexkjp eller narkotika nr vi med all tydelighet ser konsekvensene av kriminalisering. Det er ikke slik at det blir en oppblomstring av prostituerte og narkomane dersom en legalisering kommer p plass. Tvert i mot er en legalisering en forutsetning for i det hele tatt ha en reell politikk.

P samme mte er det naivt etterkomme en rekke krav som stilles til storsamfunnet under dekke av religionsfrihet. Det m vre statens oppgave sttte de svakeste, de som lider under reskulturen. I dette ligger en forutsetning om tydelighet om norske lover og verdier. Hijab har ingenting i det offentlige rom gjre. Det er ikke de som har valgt den som trenger sttte til bre den, det er de som er ptvunget undertrykkende plagg som trenger sttte til komme ut av tvangen.  Segrererte skoleklasser i svmmeundervisning, fritak fra religionsundervisning og fritak fra deltakelse p leirskoleopphold er feilsltt politikk. Et moderne samfunn m mte patriarkalske interesser med tydelighet og krav, ikke med unnfallenhet og utstting av de svakeste; de som nsker delta i det norske fellesskapet. Vi m sttte de svakeste, de som lever med trusler om utsttelse og fordmmelse.

Den strste trusselen mot menneskerettigheter er nr det gr inflasjon i dem.  Alt blir gjort til et sprsml om rettigheter.  Problemet er at visjonr politikk ikke er forankret i virkeligheten. Selv om vi nsker at ingen skulle trenge vre prostituerte eller narkomane, s vil det alltid vre noen som er nettopp det. Selv om vi nsker respektere fremmede kulturers religionsutvelse, kan vi ikke se bort fra alle de som lider under patriarkalske resforestillinger. 

Med dagens politikk stttes visjoner og moral mens de svakeste avvises.
Tenk deg om igjen. Hva er du reddest for miste?

Terror, tro og tke

"When men make a mistake, they invade somewhere they should not have, due to male desires blinding their reason.
When women make a mistake, they invite someone they should not have, due to female desires blinding their reason."    

                  
                                                                                                                                                                                           -Steve Sailer


Gjennom livet har jeg mtt mange kvinner som har levd i voldelige forhold. Jeg har hrt   beskrivelser av voldsepisoder, men oftere har jeg hrt historier om et nske om endre voldsutveren, vise at det er mulig vre den "ene" som klarte f voldsutveren til slutte sl. Og det er historier om hvor fantastisk det var mellom slagene, en intensitet i voldsmannens nske om vre sammen med kvinnen, hans uttrykte behov for henne. Det er unnskyldninger og bagatelliseringer (han hadde hatt en vanskelig barndom, han hadde en far som var alkoholiker...), og s si bestandig er det en beskrivelse av tidlig ha merket at noe var galt, men likevel valgt fortsette, begrunnet i oppmerksomheten de gode dagene og hpet om at volden skulle ta slutt. Historiene forteller ogs om hemmelighold, og om fornektelser nr bekymringer fra omgivelsene har blitt uttalt. Ingen skulle vite, det var viktig holde fasaden oppe. Vet du hva som er fellestrekket for de voldsutvende mennene? De fortsatte sl til tross for alle kvinnenes forsk p dialog, tilpasning og underkastelse. 


observere reaksjonene p hendelsene i Brussel sist uke er forbausende likt som vre hensatt til et samtalerom med en voldsutsatt kvinne. Europa er en kvinne. Hun er ikke bare Angela Merkel, hun er ogs ansvarlige politikere og journalister her i Norge. Europa sier at det ikke skjer s ofte, faktisk skjer det ganske sjeldent, og for det meste er alt fint, og vi m bare ta det med ro og g tilbake til dagliglivet. Det var bare bittelitt. Sjansen for at det skjer igjen er jo der, men for at akkurat du skal bli truffet, nei, det er utrolig lite sannsynlig. Islam? Nei, ikke diskuter muslimer nr Europa utsettes for terror, det er diskriminerende og en forsvinnende liten, helt mikroskopisk andel muslimer er terrorister, og muslimene er ogs utsatt for terror.


Bortforklaringer har etter hvert blitt en nrvrende del av den europeiske, og ogs den norske hverdagen. Vi kan kalle det tkelegging, bakgrunnsinformasjon eller trst, men uansett hva vi kaller disse feminine kvalitetene som skal glatte over virkeligheten, kan jo ikke virkeligheten forandre seg. Den kan sees gjennom ulike filtre, men hendelser forblir hendelser uansett.


Ethvert fornuftig menneske klarer se at der ekstreme ideologier fr rotfeste, det vre seg nazisme, fascisme, kommunisme eller islamisme, der innskrenkes personlig frihet.

Det burde vre utgangspunkt for enhver debatt, men er det ikke. Det er de deduktive argumentene som er utgangspunktet for debatt, fordi argumentasjonsrekker virker overbevisende og det er viktig appellere til flest mulig. Men deduktive argumenter fungerer ikke alltid til opplysning, like ofte fungerer de som tkelegging. De frer til irrasjonelle handlinger. Hvis vi tar utgangspunkt i hva sunn fornuft er, s er det la det du tror samsvare med bevis p virkeligheten, slik at du foretar rasjonelle handlinger. Hvis du tvinger virkeligheten samsvare med det du tror, vil du gjre irrasjonelle handlinger. Du kan utlede ting basert p tro, p oppfatninger, men du har et problem. 


Hvis vi  ser p motsetningene mellom innvandringskritikere og innvandringsforkjempere, utkrystalliserer det seg en tydelighet i ulikheten i argumentasjonsrekkene. Det er stor forskjell p ta utgangspunkt i hendelser og kritikk og ta utgangspunkt i identitet og angrep. 
Tar man utgangspunkt i hendelser, vil det framst tydelig at det  kun er f muslimer som er terrorrister, men  terrorristene er muslimer. Det blir penbart at de benytter islamske parallellsamfunn til gjemme seg i. Nr islamske terrorrister dukker opp igjen og igjen, tyder det p at det m vre en viss sympati eller forstelse for deres ideer og samtidig en motvilje mot det samfunnet de bor i og dets representanter. kritisere islam og kritisere politisk integreringspraksis er logisk. Det er registrerbart at mange innvandrere fra Midtsten og Nordafrika ikke nsker bli en del av samfunnet, til tross for at samfunnet underholder dem konomisk.




Tar man utgangspunkt i at en slik kritikk er angrep mot alle muslimer, er det irrasjonelt; argumentene baserer seg p en forforstelse av muslimene som ofre og kritikerne som angripere. ha som utgangspunkt at muslimer er ofre for angrep er en gjenganger i norsk politikk, journalistikk og samfunnsdebatt.  Resultatet viser seg i forsvarsretorikk, rasismestempling og innskrenking av ytringsfriheten. Det viser seg ogs i unngelsesstrategi og direkte tkelegging, alt i hensikt utviske penbare ulikheter og negative sider ved fremmed kultur.

 

Statistikk og effekter av tkelegging 


De aller fleste som flger innvandringsdebatten vil huske Voldtekt i den globale byen, som konkluderte med at "voldtekter og andre forbrytelser har lite gjre med innvandrere og kulturelle forskjeller".  Kjetil Rolness poengterte det penbare i rapporten i sin kronikk; Innvandrere fra Midtsten, Afrika og Asia var overrepresentert i samtlige av politiets voldtektskategorier, ikke bare overfallsvoldtekter, men ogs relasjonsvoldtekter, srbarhetsvoldtekter og festrelaterte voldtekter.  Bde blogger Gunnar Tjomlid, og Marianne Stre, som sto bak rapporten, brukte tid og krefter p forklare alle rsakene til at tallenes tale likevel ikke ga noe klart bilde av noe som helst. Men det gjr de jo. Tjomlids og Stres forforstelse er at muslimene er ofre for tilbakevendende stigmatisering og angrep.


Grovmaterialet er helt tydelig. Det som har hendt har hendt. At rsakene til dels forklares med sosiokonomi og kjnn endrer ikke p det faktum at Midtsten, Afrika og Asia er overrepresentert p voldtektsstatistikkene. Det br vre et varsku at det er nettopp denne gruppen vi oftest gir asyl; unge, muslimske menn uten utdanning og konomiske midler.


SSB bidrar til mer tke.

"Blant enslige mindrerige flyktninger i alderen 18?29 r var tre av fire i arbeid eller utdanning i 2014. Andelen er strre blant unge fra Afghanistan som ble bosatt i 2009 og 2010. Etter fire r ligger disse p niv med den jevnaldrende befolkningen"

Aktivitetsstatus pr. 4. kvartal 2014. Befolkningen generelt og personer bosatt som enslige mindrerige flyktninger, 18-29 r etter kjnn


Det hres unektelig fantastisk ut. Tenk at s mange enslige mindrerige er helt p niv med den jevnaldrende befolkningen! Ikke rart saken ble delt p facebook med smilefjes og utropet "De blir integrert!"


Hva innebrer "arbeid", "introduksjonsprogram" og "utdanning"?


"Sysselsatte er personer som utfrte inntektsgivende arbeid av minst n times varighet i referanseuken (tredje uke i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fravrende pga. sykdom, ferie, lnnet permisjon e.l."
En time?  Ja, en time i uka er alts det samme som vre sysselsatt. Det er forvrig gjeldende for all sysselsettingsstatistikk.
"Introduksjonsprogrammet varer inntil to r med mulighet til ett rs behovsprvd forlengelse, og er et kvalifiseringslp for en definert gruppe nyankomne innvandrere forutsatt at det foreligger behov for grunnleggende kvalifisering. At nr en av fire faktisk ikke gjennomfrer introduksjonsprogrammet, som er en plikt, nevnes ikke. Over 70% av innvandrere fra Afghanistan har ingen utdanning eller utdanning tilsvarendre grunnskoleniv.

Hvordan kan SSB da konkludere med at 90% av de enslige mindrerige afghanere er p niv med den jevnaldrende befolkningen etter fire rs oppholdstid? Jo, fordi de ikke spesifiserer hva slags utdanning det dreier seg om, de sidestiller all utdanning, vre seg grunnskole, videregende- eller hyere utdanning, og de opplyser ikke om at kvalifiseringsprogrammet er et krav, som ogs har inntil tre rs varighet. Snedig.


Igjen glattes forskjellene over. Statistikken forteller i virkeligheten veldig lite, men presenteres som om integreringen gr som smurt. 
Det vet vi at den ikke gjr. Det finnes grupper som integreres langt drligere enn andre og som ogs etter lang botid aldri kommer i nrheten av sysselsettingsprosenten for innvandrere forvrig, som ogs ligger under under den norske befolkningens arbeidsdeltakelse. Det er ingen overraskelse at det igjen er de samme verdensomrdene som er representert, med Somalia, Eritrea, Pakistan og Irak som de minst deltakende i arbeidslivet.
Fruktbarheten i disse gruppene er til gjengjeld svrt hy (se s.32). Vi som arbeider med barn og familier ser daglig det ingen snakker om: De som sliter mest med gi barna sine gode nok omsorgsvilkr er samtidig de aller mest fruktbare. Det gjelder innvandrere s vel som norske familier. 

Holdningene blant mange av disse innvandrerne har svrt lite i demokratiet gjre. Likevel fortsetter staten med massive konomiske overfringer til trossamfunnene. Da over 100 norske muslimer hyllet Mumtaz Qadri, som drepte guvernr Salman Taseer, som forskte bli kvitt ddsstraffen for blasfemi i Pakistan, var imamen fra en av Norges strste moskeer p plass og holdt appell. I Norge, i r, med penlys forakt for verdiene i samfunnet han lever i. 

 

Man skulle tro at sosialistene ville kjempe for de svakes rettigheter snarere enn glatte over nr kvinner, barn og homofile i realiteten tilkjennes lavere verdi i minoritetsmiljene, nr ekstremisme utspiller seg i gatene. Men forsvaret av islam belnnes med stemmer i valgurnene, s da er det kanskje greit? 


Frykt for stigmatisering gir mer stigmatisering

Selvsagt koster det. Det er jo ikke slikt velferdsstaten i utgangspunktet var tenkt hndtere. Det koster vanvittig mye i rene konomiske overfringer, og det er penbart at velferden i Norge har en magnetisk effekt p migrantene.  Slik sosiale stnader, botilskudd og kontantsttte gis i dag, fungerer som et direkte incentiv for produsere store barneflokker og ikke delta i arbeidslivet, samtidig som stnadene er strre i Oslo enn i landet for vrig, og dermed bidrar til utviklingen av parallelle samfunn.

Det koster ideologisk ogs. Offentlig tkelegging har til hensikt forhindre stigmatisering av srbare grupper, forhindre stereotypier. 
Helt grunnleggende er det ingenting i veien med stereotypier, vi bruker dem hele tiden. Vi vet at katter mjauer, at kvinner er lavere enn menn, at stoler er til sitte p og at epler kan spises. Samtidig vet vi at det finnes katter som ikke kan mjaue, at noen kvinner er mye hyere enn andre, at noen stoler er uegnet til sitte p og at epler kan vre giftige. Stereotypier handler om erfaringslring. Vi mennesker er gode p statistisk forstelse, rett og slett fordi det sparer oss for tid og energi. Det er forenklende. Om det er noe som virkelig er sant om stereotypier, s er det at de som oftest stemmer. Og selvsagt er det slik at det er moralske betenkeligheter ved anvende stereotypier om mennesker, aller helst br vi vurdere hvert enkelt menneske for seg, men stereotypier sier likevel noe om grupper av mennesker. 

Nr folk oppdager at det de registrerer, det de klarer se med egne yne, benektes, gang p gang, da frer det til frustrasjon og sinne. Det frer ikke til mindre stigmatisering, det frer til mer stigmatisering i stedet. Folk gr lei. Det br vre forstelig, uten nske sttte tendensen, men er det penbart ikke.  Tvert imot er det omfattende harme mot Odins soldater, oppmte og motdemonstrasjoner, nettopp fordi "soldatene" stigmatiserer. Og det er fint ville stigmatisering til livs, men hvor var motdemonstrasjonene og harmen mot den muslimske hyllesten av drapet p en moderat muslim? Hvor var motdemonstrasjonene og harmen mot Muhammad Ranas utsagn om homofile?


Igjen gr tankene til de voldsutsatte kvinnene i samtalerommet. De som forsker s godt forklare og forst voldsutveren, men samtidig ikke er redde for fordmme menn de ikke frykter. For hvilken kvinne kan med hnden p hjertet si at hun blir reddere av mte Odins soldater i gatene om natten enn hun blir av mte en gruppe innvandrermenn? Helt rlig? Jeg tror vi kjenner svaret.


glatte over en rekke forhold som tyder p at det er mindre utviklingsfremmende vokse opp som barn i en innvandrerfamilie enn i en norsk familie er kanskje ment beskytte innvandrerbarna, men tvert i mot er det direkte skadelig for dem. For det frste fortsetter de leve dobbeltliv med reskultur p den ene siden og norsk kultur p den andre. For det andre har tkeleggingen akkurat samme effekt som den har p de som velger g inn i grupper som Odins Soldater. Det skaper frustrasjon at ingen setter ord p undertrykkelsen og menneskesynet som vi vet de lever under. tkelegge er med p legitimere hatet mot det "norske"og "vestlige".


Den gode intensjonen om toleranse og forsket p unng stigmatisering frer til det motsatte. Der hatet fr gro i fred, bak lukkede drer, der ingen bryr seg og du blir foret med holdninger som er menneskefiendtlige, der er det lett se for seg at utenforskapet har gode vekstvilkr. 
Tross alt er det svrt f som rammes av terror, s det er ikke bare terrorismen som br bekjempes. Det er patriarkatet som gjr den mulig som br bekjempes, ikke las i fred eller utvides med masseimport av flere menn. 

Det er kun Vesten og vrt demokratiske system som tror at verden kan bli fredelig bare vi dialogiserer. Det er en feminin, vakker tanke i en maskulin verden, men dialogen og forskene p forst str i direkte motsetning til patriarkalske interesser. 

Menneskene har plydret og drept hverandre for territorier, makt og ressurser siden tidenes morgen. Det er latterlig tro at drlig integrering og samvittighetskvaler for vestens maktutvelse i verden lses best med tkelegging og mer innvandring. De motstridende interessene vil eskalere i takt med at vi blir stadig fler og ressursene stadig frre. Det er grunnleggende historie- og samfunnskunnskap.

Vi m tilbake til velferdsstatens opprinnelse, p lik mte som vi m tilbake til Asylinstituttets opprinnelse.

Vi m se p intensjon og funksjon og vurdere det vi ser. Det er meningslst late som om velferden kan opprettholdes uavhengig av innvandring og innvandrernes bidrag. Statskassen kan ikke bli Sareptas krukke selv om vi gjerne nsker det. P samme mte er det tullete opprettholde et institutt som ble opprettet i en tid da massemigrasjon ikke fantes. 

Og i stedet for unnskylde det menneskefiendtlige grumset i minoritetene, m det fram, belyses og erstattes med krav om tilpasning. Nr vi fr beskjed om g tilbake til dagliglivet fordi terroristene har vunnet dersom vi endrer oss, s er det direkte drskap. For i likhet med de voldsutsatte kvinnenes romantiske drm om bli "den eneste ene" som kunne f voldsutveren til slutte sl, er Europas drm om vre den trygge havnen der alt vondt kan fjernes bare man snakker lenge nok, nettopp det. Det er en drm. Terroristene gir blanke i om du gr videre med dagliglivet ditt eller om du er redd. Nr politikerne maner til ro, s tenker jeg p kvinnene i samtalerommet. 

Ha toleranse for barna, ikke ukulturen

Det er avgjrende at norske myndigheter forstr hvor lojaliteten skal ligge i integreringssprsml. Lojaliteten m frst og fremst ligge fastbundet til norske lover, deretter skal disse lovene vre gjeldende for alle som nsker asyl i landet, og ikke minst m lovene hndheves. Det finnes ingen godhet i respektere religist betinget pedofili. Det er underlig i det hele tatt diskutere problemstillingen. Barn har utstrakt beskyttelse av loven i Norge. En viktig grunn til dette er at barn ikke rent kognitivt er i stand til ta en rekke avgjrelser.


Bildene er tatt av av Stephanie Sinclair og viser barnebruder i ulike land.

Den islamske tilnrming til barns juridiske rettigheter har, i motsetning til den vestlige tilnrming, ikke bare fokus p barns rettigheter, men ogs p barns ansvarsforhold overfor foreldrene. Barns forpliktelser anses som like viktig som deres rettigheter. En slik praksis godtas stilletiende i Norge i dag og er hverdagen til en stor gruppe barn og unge. Mens kriminalitetsstatistikken viser at kriminaliteten er synkende ogs i omrder der innvandrere er overrepresentert, vokser barn opp i det som i praksis er islamsk juridisk tradisjon. Den belastningen disse ungene utsettes for er betydelig. For uansett hvor langt vi strekker den strikken vi kaller kulturforstelse, s kommer vi ikke utenom at det er norsk kultur disse ungene skal fungere i. Samtidig godtar vi at ungeneskal balansere mellom islamsk og norsk lovforstelse.

"Jeanette" intervjues i NRK P2 Ytringidag (kl.11.05). Hun forteller om hvordan det var vokse opp i kulturen inni den norske kulturen, om hvordan hun ble truet og tvunget inn i det hun nekter kalle arrangert ekteskap, men kaller arrangert voldtekt. Dette er hverdag i Norge i dag. Det m vi ta innover oss. Dette har vrt hverdagen for mange innvandrerbarn i Norge lenge, og slik er det fortsatt. Barn vokser opp i en kultur inni kulturen. I kulturen inni kulturen finnes ikke seksuell lavalder eller barns rettigheter slik de finnes i den norske kulturen.

Nr innvandringsliberale kaller det humanisme og godhet ta imot s mange som mulig kan de umulig ha satt seg inn i hvordan det er vokse opp i minoritetsmiljene. Barn opplever raskt at andre barn har andre rettigheter enn de selv har. Det er vondt og det er forvirrende. Det er penbart ikke godt for frste- , annen- eller tredjegenerasjonen foreldre heller, som har sine verdier og holdninger med seg i mtet med norsk kultur.

Det finnes ikke mange gode studier p hvordan det er vre barn i muslimske innvandrerfamilier i vestlig kultur. Den kanskje grundigste er Mullenders studie fra 2002, som er dybdeintervjuer med bde engelske barn og barn med muslimsk bakgrunn om hvordan de opplever vold. Den kan kjpes her, ogs i kindleversjon. Studien setter fokus p barnas opplevelse:

Barna tar allerede fra ung alder familiens re svrt alvorlig, og nsker ikke skade den gjennom sine egne handlinger. Dette setter derfor ikke bare grenser for mdre som nsker hjelp, men ogs for barna. Barna fler seg ansvarlige for oppholde re, og er redde for konsekvensene, som bli utsttt og isolert eller i ytterste fall at mor kan bli drept. Barna forteller at de ofte ikke fler seg forsttt nr de snakker om skam og re nr de opplever vold i familien. Voldsutvere bruker i tillegg ofte hensynet til familiens re som et utgangspunkt for kontroll, og truer barna med konsekvensene om de sier ifra. Dessuten blir familien i utlandet ofte brukt som trussel av far, for eksempel ved true med sende barna til hjemlandet for f makt over mor. Barna som ble intervjuet i studien var enormt bevisste p disse farene, og iflge Mullender m de som tilbyr barnet hjelp derfor lytte nye til hva barna sier om dette, og ta det meget alvorlig.



Religion kan vre en ekstra belastning for alle barn som opplever vold i familien. Barn kan for eksempel tro at de tar en risiko for straff fra Gud eller andre hyere makter nr de trosser familien. Srlig nr religion, kultur og milj er tett knyttet til hverandre, kan det for minoritetsbarn bli ekstra vanskelig ske hjelp. I intervensjonstiltak blir det ofte undervurdert hvor stor betydning barnets religion kan ha i barnets liv. Den kollektivistiske tenkemten, familiens re, familiens forventninger, press fra storfamilien, og, nr barnet mangler nettverk, setter barnet i en forsterket isolert posisjon. Ogs spket kan vre en hindring. Barn uten kontakt med familie eller nettverk verken i hjemlandet eller det nye landet, viste seg vre ekstremt isolerte og ensomme. vre ukjent med hjelpeapparatet kan ogs forsterke barnets isolerte posisjon nr det opplever vold i familien. Dermed blir det enda vanskeligere for disse barna henvende seg til noen, og barnets handlings- og valgmuligheter blir svrt innskrenket.

Dette er hverdag for et ukjent antall barn og unge. Nr du tror det aller snilleste du kan gjre er g i fakkeltog og rope om hvor lite humant deter fokusere p hjelpe folk i nromrdene, s ha ihvertfall med deg denne kunnskapen. Denne kunnskapen handler om hvordan vi integrerer innvandrere. Det er rett og slett ikke godt nok, hverken for oss eller dem. Toleransen har sin pris. tolerere kulturell praksis som er direkte skadelig for de svakeste er et svik.

Sannheter og ubehag i innvandringsdebatten

Hvis du spr en venn hvor mye hun liker bli lyet for, p en skala fra en til ti, vil svaret mest sannsynlig vre en. Ingen liker bli lyet for. Man skulle trodd at det var s penbart at sprsmlet var overfldig.

Sannheten er at de fleste av oss liker bli lyet for. Vi liker snne hvite lgner som fr oss til fle oss bedre. En hver mann med respekt for seg selv vet dette; om kjresten spr om hun ser tjukk ut, er svaret nei. Ikke en gang om hun ser ut som en velstappet medisterplse er svaret ja. Selvsagt vet bde han og hun at det er en lgn, men lgnen beroliger og er en slags trst.

Nr myndigheter og medier lyver er saken litt annerledes. Intensjonen er utvilsomt den samme; berolige folket og beskytte oss fra sannheter som er ubehagelige. Men konsekvensene er langt strre enn at dama di blir hysterisk fordi du sier hun er tjukk. Nr svenske og tyske myndigheter med viten og vilje tilbakeholdt sannheten om at grupper av innvandrermenn utfrte overgrep, s hjelper det ikke at argumentet er hindre oppblomstring av hyreekstreme grupper, tilslutning til innvandringskritiske partier og generell fremmedfrykt.

Vi ser det her hjemme ogs, alle de ulike forklaringsmodellene som brukes for forklare masseovergrepene. "Det skal forsts innenfor rammen av kriminalitet", sa en feministvenn p facebook. "Innvandrere er ikke mer kriminelle enn andre, det hele handler om sosiokonomiske forhold, alder og kjnn, det har ingenting med islam gjre" sa en annen. "Patriarkalske kulturer gjr at de er snn, det er jo vanlig at norske menn tafser p damer ogs".

Jas. Det er n jeg skal si at dama di er tjukk nr hun spr. Da kan hun nemlig gjre noe med det, selv om hun ikke liker hre det.

Venstresidens premisser er bisarre; en forstelse som avgrenser muslimske menns overgrep til alt som ikke har med islam gjre vitner om vilje til ofre kvinners rettigheter p multikulti-alteret. "Det er s lett vre rebell i kjellerleiligheten din. Din feiging" synger Karpe Diem. Det er visst like lett vre antirasist i kollektivet ditt, nr viljen til sette seg inn i kvinners situasjon plutselig har forsvunnet. Din feiging. Venstresiden vikler seg inn i den samme floken som feminister i Norge har viklet seg inn i i revis. "Alt" har blitt overgrep, og vi klarer ikke forst hva voldtekt er engang. Vi sammenblander en ullen flelse av ubehag etter et ligg i fylla med det utsettes for overfall og tvang. Det er dumt, og det hindrer oss i se klart. Bak de sosiokonomiske forklaringsmodellene som brukes for forst hvorforinnvandrere er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken ligger en ukultur der kvinner ikke fr vre aktive i arbeidslivet, der de diskrimineres og seksualiseres, der individet taper for storfamiliens re, der de drlige sosiokonomiske forholdene opprettholdes av medbrakt religionsmakt. Vi m slutte tegne glansbilder av det vi ser og trre ta tak i det vi vet skjer.

Detfinnesjo grunner til at norske, svenske og tyske menn ikke organiserer seg i grupper for krenke kvinner. Skrell vekk alle bortforklaringene om at kristendommen er like ille som islam. Til tross for felles opprinnelse i Midtsten er religionene i dag ikke sammenliknbare. Kristendommen har gjennomlevd pvirkning fra det antikke Hellas (som ga oss filosofi og demokrati) og politiske og kulturelle revolusjoner etter 1700-tallets opplysningstid. Muslimene har vrt stolte av sin uendrede tro, slik den ble bygd opp i de tidlige rhundrene av islam. De ser p det som noe positivt, som et bevis pat troen er ren. Det er dette verdenssynet som er i konflikt med det moderne Vesten, for sharia og middelaldersk verdenssyn er ikke gangbar mynt i 2016, ikke en gang om du kulturrelativiserer og unnskylder deg s langt av grde at du mest av alt minner om et drlig horoskop.

Det finnes ikke fokus p individet i islam. Glem det. Sannheten er at det ikke er mulig utdanne seg innen psykologi, pedagogikk eller sosiologi i muslimske land, fordi denne kunnskapen str i direkte konflikt med religionen. Vi trenger ikke engang snakke mer om patriarkalske kulturer, vi kan snakke om kulturer som er brere av drlig omsorg. Bokstavtro islam er oppskriften p omsorgssvikt. Barn som vokser opp i omsorgssvikt blir dysfunksjonelle voksne. Det gjelder uavhengig av religion og tro. Og omsorgssvikt gr i arv. Men det er penbart at det har med islam gjre nr religionen gir oppskriften og styrer bde politikk, tro og oppdragelse. Det er penbart at det har med islam gjre nr det bevege seg fritt uten frykt for overgrep er en utopi for kvinner i shariastyrte samfunn.

Harald Eia hadde ballen og driblet en stund, men bommet p ml i grsdagens innlegg om menns drifter. Ja, menn har drifter, seksualitet er naturlig. Overgrep er derimot ikke naturlig adferd for menn som har vokst opp i hjem med god omsorg, uavhengig av pkjenninger mannen utsettes for. Det er trygg oppvekst som gjr at menn ikke trakasserer kvinner, ikke riset bak speilet.

Nr myndighetene lyver om muslimske menn er det farlig. Vi kan ikke ha det snn at overgripere fr fritt leide fordi frykten for rasisme er strre enn viljen til beskytte unge kvinner. Vi kan ikke ha det snn at de som forteller sannheten skal stemples som rasister. Vi m dyrke en sannhetskultur, for det er bare det vi orker se p og erkjenne vi kan gjre noe med.

Norske(p)syken

Denne bloggposten er et sukk fra spesialpedagogen i meg. Den er et hjertesukk over hvem vi har blitt og hvem vi stempler hverandre til vre. Den er et forsk p forst hvorfor vi har blitt s uendelig hudlse.

Symptombilder i norsk debatt

Jeg kan like godt si det med det samme. Det er ikke Hege Storhaug som er sykdommen, men hvordan hun omtales i innvandringsdebatten er definitivt et symptom p den. Hvordan Sanna Sarromaa ble hetset for noen mneder siden er et annet symptom p norskesyken. Hvordan Lars Gule tror at alkoholfrie julebord er saliggjrende for integrering er enda ett, og hvordan Sylvi Listhaugs nye ministerpost utlser hatbekymringer er ogs symptomer. At du sitter taus nr det avslres at rets Osloborger sidestiller homofili med drap er et symptom. At du selv sitter der og blir urolig for at noen kan bli lei seg nr du leser det jeg skriver er enda et symptom.

Straks et tenkende menneske stiller sprsml ved inkluderingspolitikkens praksis skal hun hudflettes av de som er overbeviste om at sosialistisk praksis er det eneste saliggjrende. Og ikke bare det, de aller fleste stiller ingen sprsml ved det eller ved hvilke flger inkluderingspolitikken har for oss. For meg. For deg. For barna dine. Alle skal vre like, det finnes sanksjoner for alle avvik. Har du tenkt p at det kan vre derfor du er s urolig?

Likhet, avvik og srbarhet

Tror du virkelig p at det bare er innvandrere som integreres? Hvis du har barn, s integreres din unge ogs. Ditt barn tilpasses Likhetsstaten, slik du ogs ble tilpasset, i hvert fall hvis du ble fdt p syttitallet eller senere. Og bde barna dine og du integreres stadig, uavhengig av nr du ble fdt. Vi er under ustanselig pvirkning av samfunnet som omgir oss.

En ettring og en toring er som trekkpapir p kunnskap og gjr sm og store erfaringer i hyt tempo. Desto merkeligere er det at samfunnet tar minst ansvar for sine borgere p det tidspunktet i livet vi formes mest, triumferte Kristin Halvorsen fra talerstolen p SVs landsmte for ti r siden. Helt siden SV p 80-tallet programfestet at en sosialistisk familiepolitikk skulle rette seg mot de indre forholdene i familien, har Staten i strre og strre grad overtatt ansvaret for barneoppdragelsen. Det har en effekt.

Sprsmlet er om effekten er utelukkende god. Jeg vil pst at likhetsfokuset har en betydelig slagside. Staten er god p veldig mye, men det er vanskelig gi rett omsorg til en hel befolkning av individer. P veien fra jakten p full barnehagedekning fram til i dag har det skjedd noe. Vi har som samfunn blitt uhorvelig empatisk, men samtidig har vi blitt pfallende krenkbare p individ- og gruppeniv. Det preger alt fra vr sosiale omgang med hverandre til praktisk politikk. Vi er reddere enn fr, mer flsomme. Og uendelig redde for sre noen. Nr vi er s redde for stte noen at vi ikke klarer g rundt juletreet uten f samvittighetskvaler, da br vi stoppe opp. Vi br selvsagt ikke stoppe opp rundt juletreet ? hold hender og syng Glade Jul av hjertens lyst! Vi br stoppe opp og se p det systemet vi er sm brikker i.

Sammenhengen synes rimelig penbar. For systemet funker ikke helt. Staten mter ikke individet. Individet er det mennesket du er inni deg, det er ikke atferden din. Den du er er heller ikke et fiktivt gjennomsnittsmenneske. Det er en stor forskjell p hvem du er og hvem staten behandler deg som om du er.

Helt fra barna vre er bittesm er de overgitt til profesjonelle omsorgsgivere som monitorerer atferden deres.

Ideelt sett br unger vre sammen med mammaen sin de to frste leverene

Dette er et faktum. Det skar nok intenst og smertefullt i feministhjertet til den rdgrnne regjeringen da de fikk tilbake NOU2009:08 fra sitt eget oppnevnte ekspertutvalg. Det er jo noe herk nr fakta str i grell kontrast til politikken:

kap. 8.4 Stress tidlig i livet: Hos barn under to r skal det svrt lite til fr stresshormoner aktiveres. Det er dokumentert at et vedvarende hyt stressniv hos de minste, frer til varige endringer i nervesystemet i hjernen. Mye peker p at disse endringene frer til at en person, nr det mter motgang siden i livet, blir lettere stresset og reagerer uhensiktsmessig.

kap. 8.3 Tilknytningsforhold. Barna har gjerne en foretrukken omsorgsperson, som regel mor, og barnet vil vise atferd som frer til at det oppnr eller opprettholder nrhet til en omsorgsgiver hvis nrvr lindrer uro og utrygghet

Tilknytningsforskningen viser for vrig samsvarende resultater. Mest sannsynlig var Anniken Huitfeldt sjeleglad for kunne kaste utredningen i fanget p Audun Lysbakken, hvorp han kunne skyve den inn bakerst i samvittighetsskuffen og motta anbefalinger fra et utvalg som omformulerte resultatene p klassisk SV-vis: Alle barn i familier med risikofarer skal kartlegges helt fra barnehagestadiet, med hensikt fange opp dem med hjelpebehov s tidlig som mulig. Ikke et pip om anbefale folk utsette barnehagestart.

Ikke et ord om at ungene dine risikerer varig endring i nervesystemet og blir like srbare som pubertetsjenter med kviser fr skoleballet for resten av livet nr du velger barnehage for ettringen - det de rdgrnne har villet i rtier at du skal velge.

Om vi skal kalle en spade en spade er det neppe overraskende at mennesket, som er det pattedyret der avkommet bruker lengst tid p bli voksen, trenger mammaen sin et par rs tid.

I skolen fortsetter kartleggingskulturen og likhetsfokuset. Dessverre p feil premisser. Igjen, jeg er overbevist om at det finnes tusenvis av fantastiske lrere, men det gjres noen feil i norsk skole som bidrar til utvikling av norskesyken i voksen alder. Det ene er at jakten p likhet ofte minner om leken finn fem feil. For riktignok er samhandling og sosialisering en vesentlig del av barneskolen, men premissene vil aldri passe for alle.

Alle fr derimot passet sitt pskrevet. Er du urolig kureres det med stttepedagog i norsk. Er du innadvendt kureres det med gruppearbeid. Er du stille kureres det med hytlesing. Adferdskorrigering har den baksiden at den ikke tar hensyn til individuelle egenskaper og flelser.

Unger lrer ikke stole p flelsene sine og blir irettesatt p det de er gode p

Gang p gang opp gjennom skolegangen lrer ungene at de ikke skal gjre det de fler for, at flelsen er feil. Du skal ikke ta igjen hvis noen plager deg, du skal ikke sentre ballen til han som lper kjappest, du skal vre p gruppe med hun du misliker.

FOR NOEN KAN BLI LEI SEG.

Nr vi holder p med denne typen manipulering av medfdt empati, s lrer unger at:

1) Det er farlig bli lei seg
2) Det er noe feil med meg, siden jeg fler det jeg gjr
3) Jeg m ta ansvar for hva andre fler

Som en slags kompensasjon for tidligere tiders spanskrr er skolen i dag ekstremt opptatt av korrigere adferd p hyggelige mter. Og en slappere klasseromsstruktur er skapt for ke trivselen. Trivsel er grunnlaget for lring, heter det. Og det stemmer, men unger flest trives bedre med tydelige rammer. Da er irettesetting rettferdig og forstelig for barn. Den stadige skyldfordelingen der unger skal hre at de er ansvarlige for at andre unger blir lei seg, er en ukultur vi br slutte med.

Forskjellen p selge inn forventning og selge inn bekymring

Har du lurt p hvorfor norske utdanningsinstitusjoner aldri er i verdenstoppen? Hp og forventninger er svaret. Hp om en strre framtid, forventning til at ungene fr til det du stiller krav om. Det er stikkord for forst hva andre land lykkes med der Norge feiler. Mens nordmenn bekymrer seg for presset barna lever under i skolehverdagen, norske lrere er redde for at matteoppgavene er for vanskelige og at prestasjonskrav delegger ungene, forventer lrere i andre land at ungene klarer det.

Nr fr du lyst til jobbe selv? Nr sjefen ikke tror du orker det og gir deg ekstra lang tid p oppgaven din, eller nr sjefen er sikker p at du kan klare det og legger press p deg?

For de fleste ungene gr dette halvgreit, for all del, unger er resistente skapninger. De fr bare sm drypp p veien til bli krenkbare i kommentarfeltene og presterer drligere enn de kunne ha gjort i fag som lrerne ikke brenner for.

Men for de ungene som sliter, de som kommer fra hjem som er en sosial slagmark, er likhetsskolen en katastrofe. De fr ikke til vokse og utvikle seg i slapp struktur, de er i behov av tydelige rammer, klare regler og forventninger. I Norge sees i stedet den negative adferden, den utredes og diagnostiseres. Det er en katastrofe at lrerne ikke tar mot til seg og spr hvordan ungene har det, og deretter stiller krav. Norsk skole skaper tapere, for diagnoser knuser alles forventninger, ikke bare lreres og medelevers forventninger, men ungenes forventninger til seg selv. Disse ungene vokser ikke opp til bli krenkbare p andres vegne i kommentarfeltene, disse ungene blir elever av det som i dag hnlig kalles Livets harde skole.

Det er verre vre annerledes nr alle er like

Det er elevene av Livets harde skole som er taperne i sosialistisk politikk. De som faller utenfor fordi de ikke ble forsttt og sett og mtt p en mte som ga dem mulighet til bevare drmmene sine. Og det gjres mot dem igjen og igjen, denne frarvingen av rammer og forventninger. Systemet passer ikke godt for de aller skarpeste heller. Og det er synd at det er mangel p forventninger og oppbacking av de beste elevene, for fremtiden krever humankapital.

I innvandringsdebatten makter viikke se at flyktninger, og innvandrere for vrig, har mye mer til felles med elevene av Livets harde skole enn med ossselv. Redselen for at noen skal bli lei seg har gitt noen vanvittige utslag.

Sunn fornuft og rettferdighet har mttet vike for kulturrelativisme p sitt verste

Kvinner ble ikke likestilt i Norge ved la vre kjempe for kvinners rettigheter fordi menn kunne bli lei seg. Kristendommen ble ikke stueren uten opplysning. Framskritt har ikke skjedd ved bare prate sammen og frykte at noen blir sttt, framskritt kommer av kamp for rettferdighet, av trre se p og forst hvordan folk har det nr de lever i urettferdighet. Og av gjre noe med det, ikke la det vre i fred, selv om noen faktisk blir lei seg.

N sitter vi her og debatterer innvandrere og er i statspfrt srbarhet s redde for krenke noen at nr vi ser ulikhet reagerer vi helt irrasjonelt. Hylekoret vkner straks noen kritiserer noe som helst. FOR NOEN KAN BLI LEI SEG. Vi blir fire r igjen. Vi str i barnehagen og fr beskjed om at vi ikke kan ta tilbake ballen fra Fredrik. Selv om det var vr ball. For Fredrik kan bli lei seg. Flelsen er der fremdeles. Den intense flelsen av ubehag og urettferdighet. Og det som sitter sterkest igjen er frykten for at noen skal bli lei seg. Det er irrasjonelt og fantastisk lite konstruktivt.

For, som Lysbakken valgte ikke dele med folk flest: som voksne blir vi lettere stresset og reagerer uhensiktsmessig etter ha gjennomfrt hele statssosialiseringen. Det er derfor grunnholdningen i Norge ikke lenger er godvilje, men mistenksomhet.

Vil du ha gode nyheter n som vi gr inn i jula og alt? Det kan du f:

Det er lov tenke selv

Om noen blir lei seg av kritikk, s er det ikke verdens undergang. Kanskje er kritikken helt p sin plass. Om du legger vekk redselen for at noen blir lei seg, s kanskje du klarer hente fram den rettferdighetssansen og empatien du ble fdt med, og innse at undertrykking og diskriminering er nettopp undertrykking og diskriminering, selv om de er kamuflert som likhet, toleranse og religionsfrihet. Det gr fint an bli frisk av norskesyken.

God bedring og god jul!

Hijab? Nei takk, ikke p barn, og ikke p kvinner heller.

Hadia Tajik fortjener takk for sin sttte til forbud av barnehijab. Der stopper ogs takkingen.

Utspillet til Tajik etterlot et inntrykk av at barnehijab kan sidestilles med bikinitopper, fordi begge deler seksualiserer barn. Det er en historiels, fordummende sammenlikning som dessverre norske politikere i all for stor grad kaster seg p. Og dermed ender debatten sannsynligvis p akkurat samme sted den alltid gjr:

Aller frst kommer argumentet om at det er en demokratisk rett kle seg hvordan man selv vil. Deretter kommer argumentet om at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. S kommer argumentet om at vi heller ikke kan forby hijab fordi det krenker religionsfriheten, eller klassikeren om det kulturelle aspektet og hvordan vi m respektere andres kulturer. Debatt slutt.




Detfrstebildet er tatt i Iran i 1982. Det er tatt langt ute p landsbygda, p en utflukt. Det andre bildet er tatt ret etter. Legg merke til damen i bakgrunnen og hva hun har p seg. Den lille gutten p bildene kom mange r senere til Norge, og var min kjreste i fem r. Jeg skulle nske at mammaen hans kunne fortalt litt om hvordan det var vre religis minoritet i Iran etter sjahens fall. Jeg kunne nske hun kunne fortalt om vre kvinne i Iran etter Khomeini kom til makten. Jeg skulle nske hun kunne snakke om hijab. Ikke minst skulle jeg nske at hun kunne fortalt om velge hijab. Det er et svrt illusorisk valg.

Skautkulturer

Ulike former for skaut og tildekking har forekommet i bde religise og kulturelle sammenhenger i ulike religioner og ulike kulturer gjennom rhundrene. Det var vanlig i Norge bre koneskaut, og brudeslr bruker vi fremdeles. lande p kulturargumentet i hijabdebatten er derimot helt meningslst. Det var i siste halvdel av forrige rhundre, i likhet med i vestlig kultur, ingen kultur for tildekking av muslimske kvinner fr islamismen. Det skal et raskt googlesk til, s ser man umiddelbart at klesdrakten og moten var den samme i muslimske kulturer som i Norge. Disse bildene er fra henholdsvis Iran og Afghanistan fr Khomeini og Taliban.





Hijab i islam

Koranen sier ikke noe om at kvinner m bruke slr, det er det hadithene som gjr. Ingen vers i Koranen sierat hijab er en drakt som skjuler kvinnens hr. Ordet hijab er brukt i Koranen, men om en gardin som skiller kvinner ogmenn nr de er i profetens hus. Det er derfor ingen grunn til tro at du er en bedre muslim med hijab enn uten.

Hijab og islamisme

Til tross for alle forskjellene landene i mellom, har muslimske stater en enighet om at en uanstendig kledd kvinne frister menn til utfre umoralske handlinger. Kvinnen stemples som kilden til ondskap i samfunnet. For redde samfunnet fra utroskap og andre kjdelige onder, m kvinner m holdes skjult, isolert og tildekket i det offentlige, slik at de ikke er i stand til vekke begjr hos menn.

Hijaben er et symbol p politisert religion. Hijaben er ptvunget kvinner - og noen barn - med bakgrunn i kontrollbehov. Dersom politikere ikke makter forst dette, er debatten over fr den i det hele tatt starter. Hijaben symboliserer motsatsen til frihet, selvstendighet og individets rettigheter. Vi er ikke der at kvinner steines dersom de gr uten hijab, slik de faktisk blir i land som Iran. Men tro at hijaben kan likestilles med en bikinioverdel er hinsides all fornuft.

Hijab p 7-ringer er et alvorlig ansvar. Barneskoleelever skal vandre rundt med ansvar for hvordan menn hndterer sexlystene sine. Det er ubegripelig at det ikke er bred politisk enighet om at dette er vanvidd og victim blaming av verste sort.

Demokratiet, religionsfrihet og fritt hijabvalg

Religionsfrihet er en grunnleggende og umistelig rett som bygger p individets ukrenkelige verdighet. I et samfunn som er religist mangfoldig er det viktig vektlegge de rettighetene som garanteres av grunnloven. Norsk lov er tydelig p at alle som bor i Norge skal ha like muligheter til bidra og til delta i fellesskapet, uavhengig av kjnn, etnisk bakgrunn og seksuell orientering. Religionsfrihet innebrer ansvar for forsvare ogs disse rettighetene for alle.

Det er grunnpilarene i demokratiet som gjr det s vanskelig forby noe. Og det skal vre vanskelig lovfeste forbud. Men nr noe bryter helt grunnleggende med demokratiske prinsipper, s skal og br det forbys. En praksis som stempler halve befolkningen som mindreverdige br definitivt forbys. For illustrere problematikken ytterligere vil jeg sitere en muslim uten hijab,Sona Bashash:

"Talsmenn for muslimer og imamer sier offentlig at de sttter kvinnens frie valg til bre hijab eller ikke. Men samme talsmenn sier at det er et bud i islam bre hijab. Vel, en muslimsk kvinne som ikke brer hijab, bryter et bud i islam.

Dette er et dilemma som politikerne, s vel som mange forkjempere av hijaben, ikke drfter. Hvordan kan jeg beholde min tilhrighet til islam og fle meg ndelig akseptert av Allah nr jeg bryter et bud? Et bud er en plikt, og m beholdes. Dette er tvang. Fritt valg er et personlig valg uavhengig av religion eller samfunn."

Det er ogs helt andre aspekter ved islamistisk reskultur som gjr det vanskelig i praksis velge bort hijab. Frykten for utestengelse og baksnakking og pfre familien skam er reell og velbegrunnet.

Hvorfor sier da noen unge muslimske kvinner at de selv nsker g med hijab?

Vellykket propaganda er et stikkord. Fremmedgjring er et annet.



I lys av lresetningene i hadithene er det klart at hijab er ikke et valg, snarere er det en plikt som m oppfylles av muslimske kvinner. I en slik situasjon, der religion, familiens re og oppvekst i en kultur inni kulturen dikterer kvinners klr og deres handlinger, er det velge hijaben en vakker illusjon, skapt for tle undertrykkelsen de lider hver dag. Slagord som det p bildet er sikkert fengende nok, men det forteller en trist historie om en ung kvinne som har identiteten sin redusert til vre et sukkerty i innpakning. Hun er en kvinne, hun er ikke et sukkerty, hverken med eller uten hijab. P samme mte ligger det lite stolthet i underkastelse, selv om du gjentar at du er stoltmange ganger med rosa bokstaver.

Vi lever i et demokrati der majoriteten av landets politiske ledere dessverre har valgt feil side. I stedet for kjempe for opprettholdelsen av demokratiske frihetsprinsipper, har politikerne valgt sttte islamistisk undertrykking av kvinner og barn. Det gjelder ikke bare i hijabdebatten. Vi har et Storting som med viten og vilje pser penger inn i trossamfunn uten tanke for de kreftene som finnes p innsiden av moskeene. Det er feigt ikke kreve reell verdimessig integrering i samme slengen.

Jeg vil oppsummere med barna, siden utspillet til Hadia Tajik handlet om forby hijab i barneskolen.Det er ingen tvil om at smjenter skal slippe lre at det ikke finnes seksuelle overgripere, bare usmmelige klr. Det er vanvidd plegge smjenter ansvaret for menns lyster, og det er like vanvittig plante slike tanker i sm guttehoder ogs.

Husk at bikini og hijab er motsatser, ikke sammenlikninger. Det er slik at den ene er ptvunget for skjule den andre.

Norge trenger baller

Innfring i utredningsarbeid for politikere

Jeg jobber som terapeut. Mye av jobben min handler om kartlegging og risikovurderinger. Jeg kartlegger ingen land, og foretar ingenrisikovurderinger av trusler mot velferdsstaten, jeg bruker derimot tid p mennesker. Foreldre og barn.

Det aller viktigste i mte med mennesker er bli kjent med historiene deres, nettverket deres og behovene deres. Hva finnes av beskyttelsesfaktorer og hva finnes av risikofaktorer? Hva er foreldrenes behov og hva er barnas behov? Jobben min er en analytisk prosess for finne ut av hva som m til for gi barn best mulig omsorgsrammer, slik at det har mulighet for en god utvikling og vekst. Det er oftest en vanskelig og krevende oppgave som fordrer empati, innsikt og evne til fokusere. Ikke minst innebrer ofte jobben ta avgjrelser som gjr at den enes drm knuses, mens den andres drm vekkes. Den handler om at den beste helhetlige lsningen ikke er best for alle. Den handler om at det noen ganger ikke er nok vre snill.

Politikere burde ta seg en vikarvakt eller to p min jobb. De burde se den sosiale slagmarken og ta med seg noen tips til hvordan det er mulig lse kriser. Ikke minst burde de lre se nr det er nok, og nr andre tiltak m iverksettes.

P seg selv kjenner man andre ? og det er ikke alltid tilstrekkelig

Vi sitter her i verdens nest mest feminine land og skal ta store avgjrelser. De som husker kronikken Feminine menn i verdens lykkeligste land vet hva jeg mener. Norske sosialdemokratiske normer, verdier og holdninger er gjennomsyret av empati, og kulturen er mest opptatt av hjelpe fram de svakeste og inng kompromisser. Og det kan jo vre greit s lenge det handler om kampen om fjernkontrollen lrdag kveld, men kosekulturen har en bakside. Slagside er kanskje rettere ordbruki dette tilfellet, for ledelse som preges av feminin kultur er drlig p maskuline kvaliteter som handlekraft og bruk av spesialisert kunnskap.

Ikke bare gr empatiblgen ut over evnen til lede, den gr dessverre ogs utover evnen til forst de svake. Nr alle vi kvinner, og menn somogs er kvinner , forventer at alle vi mter p vr vei har det samme livssynet som oss selv, og helst vil behandles som de stakkars ofrene vi ser dem som, tar vi feil.

Hvis vi gr rett til kilden som ppeker at skandinavisk kultur er verdens mest feminine, den nederlandske sosialpsykologen Geert Hofstede, s er det ogs lett f overblikk over kulturelle srtrekk ved Midtsten. Om Norge er ei jente, s er Midtsten en voksen mann. Allerede her er det enkelt forst hvorfor integrering har vrt s ubegripelig for norske politikere, for det er virkelig ikke innsatsen det skal st p. Det er rett og slett sviktende kartleggingsarbeid.

Skal vi ta imot folk, br vi vite hvem de er. Den sosialdemokratiske dannetheten str seg drlig i mte med maskuline kulturer. I kulturer der den som roper hyest er den som har rett , vil skandinavisk lavmlt kompromissfokus i beste fall oppfattes som feigt, i verste fall som direkte svakt, utrygt og enkelt utnytte av radikale krefter. Maskuline kulturer respekterer forventningskrav, ikke dikkedarer og offerideologi.

Skru opp forventningene og kravene. Og la kravene vre absolutte, vi har faktisk noe forsvare, til tross for at mange synes mene det motsatte. Krav og kosebamser kan kombineres, det er ingen grunn til enten/eller.

Hjelpebehov eller behov for hjelpe?

Kartlegging av behov er nyttig for f perspektiv p det arbeidet som gjres. Flyktninger og vrige asylskere har behov for trygghet og meningsfylte liv. I et meningsfylt liv har man samme muligheter som andre, man har mulighet til jobbe for bidra til fellesskapet, men har muligheten for utdanning, og muligheten til i en viss grad pvirke egen skjebne.

I Vesten har vi behov for hjelpe. Det er grunnleggende menneskelig nske hjelpe, og vi har muligheten til bruke store ressurser p hjelpearbeid. Og det skal vi og br vi. Men, for det er et men, det er veldig naivt tro at alle hjelpes best her hos oss, her i koselandet vrt. For til tross for at det sikkert oppleves godt bli mtt med kosebamser ved ankomst, s er effekten av kosebamsene marginal dersom gestenikke stadig gjentas. Hjelpen for vrig bestr av en uviss framtid etter lang tid i mottaksapparatet.

vre en trygg havn for mennesker p flukt fles godt, men det er skikkelig kjip ressursbruk sett i et medmenneskelig perspektiv. fortsette bruke milliarder p skape utenforskap er meningslst. Ressursene br brukes p sende hjelpen ut, vekke hp, utdanne og bygge infrastruktur i omrder der folk kan eie sin egen fremtid. Hvis du trodde at nromrdene bokstavelig talt er proppfulle, s anbefaler jeg litt grunnleggende geografikunnskap. Det finnes muligheter, og det er langt mer sannsynlig oppn endring ved bidra der hjelpen trengs mest, enn hjelpe her hjemme. tro at vi kan redde all verdens svake er like sannsynlig som at bikkja di begynner snakke (og jada, jeg har sett de bikkjene som sier ai-vuv-ju p youtube, det er ikke nok).

Flyktninger, IS og muslimer

Selvsagt skal vi hjelpe flyktninger, slik vi gjr og har gjort hele tiden. Men vi m sortere behovene og se hvordan de kan hjelpes best.

Selvsagt er det lov vre redd for IS, det er tullete pst at IS bekjempes best ved at du gr p kafe. Redselen er helt rasjonell, ikke minst for flyktningene, men ogs for vestlige. Det er ikke paranoia nr de faktisk er ute etter drepe deg.

Ingen skal utsettes for rasisme. Ingen. Toleranse er viktig, og det er like viktig ikke sette toleransen p for hard prve. Det tjener hverken innvandrere eller nordmenn p. Det sosiale eksperimentet som foregr i Europa er uten sidestykke i historien, og det er naivt tro at det vil ende godt bare vi er snille nok.

Muslimer skal f ha sin religion, det skulle da bare mangle i et demokrati. Samtidig har vi en jobb gjre for fremme alternative mter forst religion og tro p. Norsk venstreside m skjnne at de ikke gjr muslimer en tjeneste ved unnskylde det middelalderske verdenssynet som forkynnes i norske moskeer, og konservative m forst at diskriminere folk som sker bosted eller jobb ikke fremmer integrering. Et multietnisk samfunn m tle forskjeller, men det m samtidig innse behovet av effektivt forsvar, politi og sikkerhetstjeneste. Disse maskuline delene i samfunnet vrt er et sikkerhetsnettet for tryggheten vr. Uten trygghet utvides rommet for utrygghet, og der er grobunnen for ekstreme holdninger aller best.

Jenta Norge m gro noen baller og vre klar p at vi faktisk har noe forsvare; Livene vre, verdiene vre og rettssikkerheten samfunnet vrt er bygget p.

Jeg fler at...

Alts: Fr vi gr inn i helgen; og dette gjelder spesielt du som er kvinne, men ogs du som er sensitiv mann:

Slutt si Jeg fler at

Det gr ikke an fle at noe som helst.
Nr det lille ordetatkommer etter det strre ordet fler, s tenkerdu.

Faktum: Du kan ikke fle at verden er urettferdig eller fle at Vesten er slem.
Du tenkerat Vesten er slem, samtidig som du harbehov for giuttrykk for hvor flsom du er.

Antakelig gjr du det sammenr du krangler med kjresten din eller fler deg avvist.Tenk deg en situasjon der kjresten din sjekker telefonen sin for fjerde gang p et kvarter, smiler til skjermen, oglegger den tilbake i lomma.

"Jeg fler at du ikke bryr deg om det jeg sier," sier du. S kommer den pflgende gjetteleken der kjresten din skal finne fram til nyaktig hva du fler, hvorfor du fler det, pta segskylden for flelsen din,og si unnskyld.Den gjetteleken pleier vre ganske slitsom. Iblant inneholder den gjetteleken snrr og trer, oftest fordi du gjentar "Ja, men jeg fler jo at du ikke bryr deg".




"Jeg fler at" kamuflerer ofte vaklende resonnering eller drlige argumenter. Men mest av alt kamuflerer "jeg fler at" nettopphva du fler nr du eksponeres for en spesifikk pstand eller situasjon. Det innebrer at det du formidler som regel har mer gjre med flelsene dine enn med resonnementene dine,og dermed er detoppskriften p tkeprat.

Hvis du deler opp tanker og flelser blir du tydelig i hva du sier.
"Nr du ser p telefonen din og smiler uten si noe, tenker jeg at du ikke flger med p det jeg sier. Dablirjegredd/trist/provosert (sett inn det som passer)".

frykt hat

glede sorg sinne

avsky sjalusi tristhet

godhet stolthet lyst

skyld lykke avmakt

bitterhet redsel

Si stille inni deg selv: Jeg fler at avsky
Du m gjerne teste med de andre flelsene ogs, det er akkurat like tullete.

Neste gang du skal si noe, vr s snill, kutt ut den sammenblandingenav flelser og tanker.
Husk at med en gang du fler at, s er det egentlig jeg tenker at du mener, pluss at du fler noe du ikke sier hyt.

Velkommen ut av tka! :-)



Du har alltid tre valg

For omtrent tjue r siden var nok personligheten min ganske lik som den er n. Jeg tror i hvert fall det. Jeg var glad i lese, var ganske drlig p shopping og small talk, og rimelig sta. Jeg nektet fram til halvveis ut i lrerstudiet kjpe meg mobiltelefon, fordi jeg ans det som helt undvendig vre tilgjengelig til enhver tid. Jeg var imidlertid tilgjengelig iblant, for noen ganger var jeg p fest. De som kjenner meg vet veldig godt hva som var i gang etter den fjerde halvliteren.

"Du har alltid tre valg. Uansett hvilken situasjon du str oppe i, har du alltid tre valg"

Fordi jeg ikke var s glad i small talk, s satt jeg alltid en stund og lyttet, fr jeg valgte ut tre-valg-kandidaten. Etter fire pils var jo de fleste rimelig snakkesalige, s det var enkelt velge kandidat. Og da var det i gang.

"Enten kan du fortsette gjre det du alltid har gjort, ellers kan du snu ryggen til, g, og aldri se deg tilbake, eller; du kan gjre noe annerledes"

Selvsagt hadde jeg ikke sugd denne visdommen av eget bryst, men hvor den kom fra kan jeg heller ikke huske. N kan man sikkert google den og poste den p facebook som en life quote med blomster ogrene, ste babyer i bakgrunnen. Men jeg husker at denga mange interessante diskusjoner, uten at jeg skal pberope meg at jeg endret unge drammensere for fote p nittitallet. De fleste valgte nok, mer eller mindre ubevisst, det frste av de tre valgene, i situasjoner de kom opp i senere i livene sine. Det er jo det vi som regel gjr alle sammen.



Etter hvert glemte jeg de tre valgene og pratet om helt andre ting. Etter noen r i utdanning og jobb inns jeg at folk ikke er s opptatt av verken bevissthet, valg eller endringspotensiale, de er mest opptatt av bli sett. Da mener jeg sett i betydningen at noen bryr seg om, og forstr, hvordan de har det inni seg. Og jeg har forsttt at det er viktig. Men p et punkt inns jeg at det m skje noe mer.

Og n kommer den biten der absolutt alle kan kjenne seg igjen. Den handler om Lena og Pelle, selv om det selvsagt ikke de egentlige navnene deres, men alle kjenner en Lena og/eller en Pelle. Lena og Pellehadde vrt sammen siden frste ret p lrerskolen, noe som innebar at de hadde vrt sammen i tretten r. Jeg s dem ikke s ofte, men de gangene jeg s dem syntes jeg stadig mer synd p Pelle, for Lena var fryktelig mistenksom. Det skulle ikke l til i det hele tatt fr Lena sjekket telefonen til Pellenr han gikk p do, eller kastet hatske blikk i hans retning hver gang han tilfeldigvis s i retning av en annen dame. Lena kjeftet og Pelleunnskyldte seg og sa at han ikke mente det. Gang p gang, r etter r. Helt til Pellefortalte, etter mye mer enn fire l:

-Det er jo ikke rart Lena ikke kan stole p meg, for jeg var jo utro med Bente p julebordet i 2004.
- I 2004!? Det er jo revis siden, har dere ikke snakket om det? Har dere gnagd p hverandre siden 2004!?
-Joda, vi snakker om det hele tiden, og jeg skjnner jo at hun er lei seg. Det er jo min skyld.

Det var da jeg kom p de tre valgene igjen. De tre valgene er faktisk ganske viktige. For selv om Pellevar kjip i 2004, s ga ikke det Lena retten til vre kjip mot Pellei rten r. Og selv om Pellevar en snill, myk mann, s gjorde det ikke forholdet med Lena bedre. Uansett forstelser,bebreidelser ellerskyldfordeling kunne ingen av dem fjerne det faktum at Pellepulte Bente p julebordet i 2004.

Moralen, bde for oss vanlige sofaslitere, men ogs for politikere, er at uansett situasjon har vi alltid tre valg. Og noen ganger er det lurt vurdere valg nummer to og tre ogs.

Islam og islamisme, fortsatt uten muslimhat

Det er selvsagt enkelt sitte her p berget og mene mye om Islam og islamisme. Man kan gjenta i det uendelige at de to ikke har noe med hverandre gjre, og at USA er rsaken til alt vondt i verden, og man kan gjenta det motsatte.

Selvsagt kan vi snakke om USA. Selvsagt kan vi snakke om amerikansk destabilisering av Irak. Vi kan snakke i det uendelige om det pne makttomrommet som ble fylt av en stadig voksende terrorcelle, og vi kan gi USA skylden for IS om vi vil.Selvsagt br vi vre interesserte i vite mer om resultatene av norsk bombing i Libya og hvordan deltakelsen i krigen pvirket destabiliseringen der.VI kan snakke og snakke om hvordan islamismen oppsto, om det var i det maktpolitiske tomrommet etter imperienes fall, eller frst senere, vi kan se p hvorvidt islamismen var inspirert av fascismen eller ei.

I det hele tatt er det mye vi kan og br snakke om, men lsrive islamismen fra Islam er ikke hensiktsmessig uansett hva vi snakker om. Islamistisk ideologi bygger p et spesielt aggressivt utvalg av kilder fra den islamske historien. Det gjelder de delene av Koranen med mest voldsberedskap. Det vil vre katastrofalt lite solidarisk overfor kvinner i Saudi-Arabia, Afghanistan og Iran hevde noe annet. Det ville vre katastrofalt ikke se at religion brukes aktivt til undertrykke mennesker, s langt som til frata kvinner muligheten for nytelse ved kjnnslemleste dem.

Det er faktisk slik at det er umulig endre det man ikke erkjenner. Vi m orke erkjenne at islamister bruker sine Korantolkninger til fordre totalitre stater som styres av religionen ned til minste detalj. Og vi m erkjenne at imamer i Europas moskeer ikke er enhetlig tydelige i sin fordmmelse av denne praksisen. Vi m orke se p den forskningen som foreligger, som forteller at en stor andel europeiske muslimer synes homofili er en ddssynd og at kvinner skal ha frre rettigheter og friheter enn menn, og at vold er en ndvendig del av oppdragelsen.



Frst nr vi tr se p dette, ta det fram i lyset og erkjenne at det er der, frst da kan vi gjre noe med det. Det er underlig for meg at dette ikke er penbart. Det er penbart for veldig mange muslimer, og de bde skal og br slippe st alene om erkjennelsen.

Hvorfor nsker ikke folk lytte til eksmuslimer, eksradikale muslimer, sekulre muslimer, liberale muslimer og muslimer som lever eksponert for dette tankegodset? Hvorfor poster folk utsagn som sier at bare 0,03 % av alle muslimer i verden sttter terror? Tror de virkelig at det bare dukker opp tilfeldige selvmordsbombere hist og her?

La oss se p kristendommen. Den som tok piffen fra kristendommens blodige, undertrykkende, politiske maktutvelse var opplysning. Opplysning er islamistenes verste mareritt, de ser opplysning som en infeksjon. Nettopp derfor er det viktig erkjenne at sympati med islamisme lever i beste velgende, nettopp derfor er det viktig snakke om Islam. Det man tar fram og ser p, det man erkjenner, det kan man gjre noe med. unng snakke om at det er der, det er jo enhver islamists drm. At folk ikke vil trykke Mohammedtegninger ? fint! Islamistenes skrekk er jo at tvilende muslimer skal tenke selv. Det er jo opplysning, toleranse, ytringsfrihet og inspirasjon til tenke egne tanker som kan knekke dem. At folk samler seg i forstelse for at folk sprenger seg i lufta og dreper uskyldige, fordi USA bombet Midtsten ? perfekt! Det er jo nettopp dette islamistene kan bruke; det hisser opp vestlige hyreekstreme. Det er jo dette som sender marginaliserte, unge muslimer inn i radikalisering.

Og bare for sprre dere som ville snakke om Beirut og alle andre bombinger som skjedde fr Paris;

Hvorfor snakket ikke dere om dem da de skjedde?

Vi m snakke om islam

I gr s jeg vantroen i ansiktene til barna mine. Ikke snne voksne, ptatt sjokkerte fjes, men ekte sjokkerte ansikter, redde ansikter. Store barn med sprsmlet Hva skjedde egentlig i natt da jeg sov? Hvem kan gjre noe snt?

Det umiddelbare sprsmlet fra barna var rlig og med nske om forst. Hvem var de? Hvem var de som var i stand til drepe bde uskyldige og seg selv?

Sorgen og solidariteten i sosiale medier var umiddelbar. Men ikke ukalkulert og sjokkert som p barns vis.

Det gikk ikke mange timene fr vi ikke skulle snakke om Paris, men om Beirut og Palestina. En facebookvenn postet denne oversikten over dde vi glemte vre lei oss for:


Saba's ,Yemen - 137 dde i Mars
Barissa, Kenya - 147 dde i April
Kobani, Syria - 146 dde i Juni
Kukwa, Nigeria - 145 dde i Juli
Khan Ban Saad, Iraq - 180 dde i Juli
Maduguri, Nigeria - 145 dde i September
Ankara, Turkey - 102 dde i Oktober
Sinai, Egypt - 224 dde i Oktober

Vi skulle skamme oss fordi vi bare blir lei oss nr europeiske liv gr tapt. Vi skulle snakke om hvor f terrorister som finnes. Vi skulle snakke om at vi er strre mordere enn terroristene hvis terroren i Paris svekker viljen til slippe inn flyktninger hit i trygghet. Vi skulle snakke om at de som kommer til Norge rmmer fra nettopp den samme terroren.

Men jeg vil snakke om minste felles multiplum. Jeg vil snakke om islam.

Jeg vil snakke om islamistisk ideologi. Jeg vil snakke om paradokset av multikulturalisme og rsakene bak den raske veksten av islamsk fundamentalisme blant den yngre generasjonen. Jeg vil snakke om at muslimske ungdommer fler at de har mindre til felles med ikke-muslimer enn foreldrene sine. Jeg vil snakke om den relativt hye graden av homofobi, antisemittisme og generell rasisme blant europeiske muslimer.

Jeg vil snakke om hvordan venstresiden presenterer islamisme som et resultat av sosialkonomiske problemer og diskriminering her i Europa, mens den i realiteten har rot i Midt-sten.Jeg vil snakke om at vi m se i ynene det faktum at islamismen er en politisk ideologi som vender seg direkte mot demokrati og modernitet. Islamismen er hyreekstrem, den vil tilbake til rttene.

Vi m orke se at moskeer og imamer forsker presse og radikalisere alminnelige muslimer, og at det foregr i hele Europa i dag. At det teologisk sett handler om forsvare den lett krenkbare guden og skre poeng for livet etter dden, og politisk sett handler om oppbyggingen av shariastyrte samfunn.

Selvsagt er ikke alle islamister terrorister, det er helt meningslst pst. Men det er like meningslst se bort fra at islamismen er med p utvikle dem.

Vi m tle snakke om at mellom en firedel og halvparten av muslimer i Europa i dag foretrekker sharia-lov fremfor vestlig lovgiving.

Vi m tle se p hva vi som samfunn kan tilby alle som kommer

Vi m orke tenke tanken p at det ikke ndvendigvis er s nestekjrlig ta i mot en enorm gruppe som vil komme til leve livene sine i en underklasse. Vi m innse at de sosiokonomiske forholdene, og ikke minst barns og kvinners liv innenfor husets fire vegger, ikke kan bedres ved et trylleslag.

Vi m lytte til de muslimske stemmene som forteller hvor kjipt det er leve under sharialover; lytt til Asra Nomani og Ayaan Hirsi Ali. Uavhengig av terroren i Paris mangler vi en oversikt over, og ikke minst, god nok plan for de som kommer. Vi skal vise solidaritet og tilby trygghet, ikke la utryggheten vre nissen p lasset. Vi kan ikke fortsette kalle gjengivelse av fakta hat.

Tipper at de fleste av dere skal ut i finvret og nyte sndagen, men hvis du vil ha filmtips s anbefaler jeg bruke solidariteten p ta en kikk p Deeya Khans dokumentarer eller Ulrik Imtiaz Rolfsens dokumentar.

https://tv.nrk.no/program/KMTE30000614/jihad-hellige-krigere

https://www.youtube.com/watch?v=VepuyvhHYdM

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDUP11001514/04-11-2014

Religionskritikk er ikke, og kanaldri bli, rasisme.La oss snakke om islam. God sndag!

Om forst krenkende kulturer (og hvor farlig desorganisert tilknytning er, uavhengig av hudfarge)

Vi som var barn p 70- og 80-tallet kan ikke ha unngtt synge Jo Tenfjords barnesang.

Noen barn er brune som et nystekt br'
Noen barn er gule og noen barn er r'
Noen barn er hvite, noen nesten bl.
Meget er forskjellig - men det er utenp

Jo Tenfjord var inne p noe, men han var litt upresis. Hudfarge har ganske riktig ingen betydning for hvordan vi utvikler oss kognitivt, flelsesmessig eller sosialt. Likevel er det ikke slik at vi mennesker er like p innsiden. Nyfdte brune, gule og hvite barn har akkurat de samme medfdte kapasitetene til kunne utvikle seg til bli velfungerende voksne mennesker. Det er hvordan omsorgspersonene mter de nyfdtes signaler som avgjr hvorvidt utviklingen blir stttet eller forstyrret.

Tilknytningsforskningen har kommet langt de siste tjue rene, og vi vet n svrt mye om hvordan vi kan forst voksnes adferd ved se p hvordan disse voksne ble behandlet som barn. Vi vet noe om hva som gir risiko for problematferd og hva som gir de beste mulighetene for god sosial fungering. Dette handler om tilknytning. Menneskene fdes med behov for sosial tilhrighet.

Man trenger ikke vite mye om barn for vite at det ikke er slik at Henrik p fem drmmer om bli brannmann, mens Mohammed p fire drmmer om bli overgriper og selvmordsbomber. Hvis Henrik vokser opp med slag og spark, foreldre som ruser seg og ikke ivaretar Henrik, er det derimot stor sannsynlighet for at Henrik kommer til utsette andre for overgrep som voksen.

Tilknytning kan enkelt sett vre trygg eller utrygg. I Norge er majoriteten av barna trygt tilknyttet og fungerer godt i samspill med andre. Likevel er litt mindre enn en tredel av barn i ulik grad utrygt tilknyttet omsorgsgiverne sine. Disse barna utvikler ofte negative, uhensiktsmessige strategier for oppn kontakt og vre i samhandling med andre. Dermed fr disse barna bekreftet at andre ikke forstr dem eller ivaretar behovene deres, og de havner i en ond sirkel, mens de trygge barna fortsetter i sin gode sirkel.

I Norge er omtrent fem prosent av barna det som kalles desorganisert tilknyttet. Da er redsel er en del av samspillet. Barnet fr ikke til etablere et tydelig tilknytningsmnster. Foreldrene er fysisk eller psykisk utilgjengelige, oftest grunnet rus og psykiatri, eller utver grov omsorgssvikt ved mishandle barnet. Nr barn m ske nrhet hos den eller de som skremmer det, gir det barnet indre kaos og utrygghet.

Trygge barn blir trygge voksne. Utrygge barn blir utrygge voksne. Trygge voksne fungerer godt, de bidrar til verdiskaping, de overleverer trygghet til barna sine. Utrygge voksne fungerer drligere. Det er de som fikk den sunne, opprrske adferden mot det usunne miljet de vokste opp i stemplet. Det er de utrygt tilknyttede som brer diagnosene, som ble fratatt drmmene sine. Det er de utrygt tilknyttede som ruser seg, som lever livene sine med drligere konomi og drligere helse enn deg og meg. Det er de som demper den indre smerten sin ved ruse seg, ved overspise, ved misunne, ved bli kriminelle. De makter ikke overfre trygghet til barna sine.

Og barn som blir alvorlig krenket og vokser opp i redsel, blir voksne med et delagt selv. De blir ekstremt krenkbare og potensielt svrt farlige. Det er disse menneskene som har opplevelsen av en ukritisk berettigelse av kunne ta seg til rette, og opplever at egne behov gr foran andres. Det er disse barna som vokser opp til voksne som blir i stand til utfre handlinger som partnerdrap og overfallsvoldtekt. De fryktelige opplevelsene i barndommen er ikke synlige for andre i det daglige, men disse delagte barna blir voksne uten samvittighet, de blir voksne som gir skinn av elske seg selv, men dypest sett lever i selvhat, og som i avmakt kan projisere barndommens krenkelser over p ofrene sine.

I Norge er vi drlige p integrere denne kunnskapen selv om den finnes. Vi feiler i overfre denne kunnskapen bde privat og offentlig. Til tross for det vi vet om tilknytning sender vi 1-ringer i barnehage for markere kvinners rett til likestilling, og foreldrenes behov for karriere og selvrealisering er i fokus. Vi skryter av ha et av de tryggeste og beste samfunnene i verden, men samtidig bedres ikke barn og unges mentale helse ? snarere tvert i mot. Vi mter atferdsvansker med diagnoser i stedet for se at ungene har en sunne reaksjoner p usunne miljer. Vi dreper drmmer og ambisjoner med offerstempling i stedet for forst atferden, og s stille forventninger.

Dette Norge skal mte flyktninger. Dette Norge skal mte tusenvis av asylskere. Dette Norge, der politikere og medier har forenklet en sammensatt gruppe til vre snille ressurser med hjelpebehov, skal mte og hjelpe og integrere en gruppe mennesker der mange har opprinnelse i ekstremt krenkende kulturer. Vi vet noe om dette. Vi vet at krig kan vre traumatiserende. Vi vet ogs at den sosiale slagmarken strekker seg innenfor husets fire vegger og fortsetter vre der, til tross for opphold i et fredelig land, for mange av disse menneskene.

Media liker peke p at kriminaliteten har gtt ned til tross for innvandringen. Det er viktig huske at lovbrudd fremdeles er lovbrudd nr de blir begtt innenfor husets fire vegger. Vold er fremdeles vold selv om det ikke finnes vitner. Utrygg tilknytning er like skadelig for muslimer som for etniske nordmenn. Skadelig omsorg finnes i begge leire, men er overrepresentert i innvandrerbefolkningen.

Med forstelse for tilknytningsteori er det ikke vanskelig forklare hvorfor muslimske kvinner er overrepresentert p landets krisesentre eller hvorfor unge muslimske menn overfaller og voldtar kvinner. Det er ikke vanskelig forst hvorfor muslimske barn er overrepresentert i norsk barnevern. Det er ikke vanskelig analysere seg fram til hva slags oppvekst du har hatt hvis du velger sprenge deg selv i lufta nr noen tegner en tegning. Da er du ekstremt krenkbar.

Norske politikere forstr ikke integrering.Det er faktisk slik at velfungerende, trygge muslimer integrerer seg helt fint selv. De fungerer i arbeidslivet, barna deres fungerer i norske barnehager og skoler, og de bidrar til verdiskapning og fellesskap p mange og gode mter.

Dessverre er andelen utrygge muslimer hy. Dette vet egentlig politikere godt, du skal ikke vre professor i nevrobiologi for lese kriminalitetsstatistikk, men akkurat som Susanne, s klassifiserer mange politikere denne gruppen som snill. Dette har resultert i en mainstream ide om at man ikke skal stte dem fordi de er fra en annen kultur. Moralsk sett er det helt p trynet. Det er akkurat det samme som si at bare etniske nordmenn kan tle latterliggjring eller konkrete krav, og at det er greit. Egentlig er det er kategorisering og rasisme. Nr flyktninger gr til avisen for fortelle at det ligger sppel p gulvet, s vitner det om en flelse av vre srlig berettiget, og om en forventning om at andre skal ordne opp og oppfylle forventningen. Det finnes egentlig bare ett logisk svar: Pell opp spla di! Men i norsk offerideologisk nd skal dette forsts som vr feil, og imtekommes. Det er et feilgrep.

Redde, sm gutter blir skrikende, sinte voksne menn. De blir farlige menn.De blir menn som desperat forsker ta kontroll over sine egne liv, de blir menn som lar indre smerte og behov for kontroll g ut over sine nrmeste. Dette m vi ta p alvor!

Sharia er desorganisert tilknytning satt i system.

Vi trenger myndigheter som tar tak, som stiller krav. Det handler ikke om moralisering over flyktninger som vil ha det pent og rent rundt seg, det handler om se og gjenkjenne en atferd som handler om berettigelse der det ikke er rimelig.

Dersom du har en oppvekst i vold og overgrep kan det ikke forventes at du vokser opp til bli en kjernekar. Det er faktisk en helt absurd forventning. Det er flott at det finnes eksempler p at det kan g godt, slik som med Elsafadi-brdrene, som har lftet debatten om barnevernets praksis i innvandrerfamilier. Samtidig er det veldig mange det ikke gr godt for. Nr profilerte, mannlige innvandrere gr ut i media og krever at barnevernet m endre praksis fordi det mangler kompetanse om kulturforskjeller, s er det en forventning som br mtes med et tilsvarende krav om kompetanselft p kunnskap om skadelige omsorgssituasjoner i minoritetsmiljene. Det br vre like selvflgelig at innvandrere flger norsk lov som at etniske nordmenn gjr det. Med det antallet innvandrere som kommer n er det nr sagt en umulig oppgave forhindre at lovbrudd begs, og det blir en enorm, kanskje uoverkommelig oppgave, gi veiledning og opplring i utviklingsstttende mter oppdra barn p.

Sprsmlet som utkrystalliserer seg er om ikke flyktningene uansett hadde det verre i landene de kom fra. Det er vanskelig besvare, men empirien viser med all tydelighet at utrygt tilknyttede voksne sliter i mtet med vestlig kultur. Dette ser vi allerede fra de stadig voksende muslimske miljene. Mye av vr vestlige atferd og vre skikker og klr fles truende, og de konservative muslimene er ikke gode nok til ta avstand fra utviklingen av ekstremt tankegods som sprer seg i enkelte muslimske miljer. For det er ekstremt nr muslimske jenter rakkes ned p fordi de ikke gr med hijab, det er ekstremt med aksept for vold mot barn, kvinner og homofile. S nei, det er lite som tyder p at det er enklere vre barn, kvinne eller homofil her i Norge, for slagmarken er medbragt og Norge mangler kunnskap og ferdigheter til g inn i slagmarken.Resultatet av ta imot store grupper er paradoksalt. Det er slik at de svakeste av de som kommer vil mte det de rmte fraog fortsette lide.

Det er under press at folks srbarheter kommer til syne. Det er nr utryggheten ulmer at folk trekker mot de politiske ytterpunktene. Det gjelder bde nordmenn og innvandrere. Det er nr det fles utrygt folk trenger klare rammer og trygg, tydelig ledelse. Ledelsen m vre god. Den m vre god for alle i samfunnet. Politikerne nektet ske kunnskap om konsekvensene av pne grenser, og de har heller ikke grunnleggende kunnskap om menneskelig atferd. Det kommer mye lidelse ut av umoralsk moral.

Moral i innvandringsdebatten



Menneskene er noen relativt forutsigbare flokkdyr. Det burde ogs politikere ha kunnskap om, for uten kunnskap om mennesker som art blir det hplst predikere noe som helst. Det finnes tung empiri innen de psykologiske og nevrobiologiske forskningsfeltene som kunne gitt demgode forutsetninger for forutse kollisjonen som kommer. Dere politikere og journalister burde hatt denne kunnskapen i bakhodet fr dere breiet dere med argumenter om moralske forpliktelser. Moral er ikke ndvendigvis riktig moral, og dere br ikke alltid ha klokkertro p deres egne tanker.

Vi mennesker er fdt med empati, den ligger latent i oss fordi vi er flokkdyr, men i motsetning til hva mange tror, er ikke empatien grensels. Medfdt empati er derimot begrenset til dem vi fler fellesskap med; til familie og venner. Etter hvert utvider den seg til gjelde utvalgte andre, men aldri alle. Aldri. Empatien vi fler for fremmede handler om identifisere dem som venner. Stalin sa at ett ddsfall er en tragedie, en million ddsfall er statistikk. Mor Theresa sa det samme; Hvis jeg ser p massene gjr jeg aldri noe. Hvis jeg ser p den ene, s handler jeg. Selvsagt kjenner til og med praktikanten i Dagbladet mekanismen; post bildet av tre r gamle Aylan dd p stranden. Det funker. Massene koker. fortelle de samme massene at det hvert r dr 1,83 millionerbarn under fem r I India, trigger derimot ikke noe engasjement.

Mennesket har denne mten organisere empati og moral p, og den innebrer langt mer biologi enn logikk. Den handler rett og slett om organisere hvem som er innenfor og hvem som er utenfor vr godtatte krets. Dette ligger i biologien vr. Enten er du innenfor eller s er du utenfor.

I norsk flyktningedebatt portretteres venstreorienterte som pne for nye opplevelser og entusiastiske i mter med fremmede, mens hyreorienterte stemples som mfintlige for det som virker truende. Dette er en grov forenkling av empirien, og gir ikke et godt nok bilde av mekanismene som skjer i menneskene. For menneskene er det slik at vi kategoriserer utenfor-gruppene som ok eller ikke ok. Det er viktig forst at bde hyre- og venstreorienterte psykologisk sett identifiserer flyktningene som en utenfor-gruppe. Det er dem og oss, de fremmede p den ene siden og oss nordmenn p den andre.

Utenfor-grupper kan vi anse som ok og ikke truende, men vi tillegger dem likevel, ubevisst, noen egenskaper. Psykologisk sett forenkler vi dem og anser dem ikke som likemenn, men snarere som barn. Dersom vi anser utenfor-gruppen som ikke ok tillegger vi dem status som motstandere og forenkler dem psykologisk sett til vre villmenn. Sett i evolusjonsperspektiv er det veldig lite flatterende tenke p at vi driver med dette enn. Mekanismen var sikkert veldig nyttig da vi levde i primitive stammesamfunn, og vi var avhengige av oversikt over venner og fiender, fordi det betyddeforskjellen p liv og dd. Idag er denne mekanismen er like fremtredende hos bde hyre- og venstreorienterte, de putter bare ulike grupper i ulike kategorier.

Se for deg Susanne, 32, bosatt p Lkka, jobber som barnehagelrer, drikker te til frokost og stemmer SV. Hun kjenner Fatima, som er assistent i barnehagen, og tar taxi hjem lrdag kveld med Hassan som sjfr. P privaten omgs hun ingen innvandrere, men hun tenker at de er ok likevel. De er snille, og Norge burde ta imot alle som kommer. Susanne har lest om Hege Storhaug p Internett og synes det hun sier om islam er forferdelig. Ergo er Hege Storhaug er slem og avskyelig, og det er de som sympatiserer med henne ogs. Susanne hater de som hater.

Se for deg Arne, 47, bosatt p Klfta, jobber som lastebilsjfr, drikker kaffe til frokost, tilsetter sprit i kaffen hver lrdag og stemmer Frp. Han har lest om overfallsvoldtekter i avisen og synes alle innvandrere er ufyselige. Arnes venn er gift med en dame som stemmer Rdt. Dummere dame har Arne aldri mtt, hun forstr virkelig ingen ting.

Moralsk sett er Susanne og Arne like langt ute p viddene. Det er like upresist stemple innvandrere som snille som det er stemple dem som ufyselige. Hat er ikke snillere eller mer moralsk riktig dersom det rettes mot innvandrerkritikere i stedet for mot innvandrere. Der er i akkurat denne forenklingen av en kompleks problemstilling norsk debatt strandet for mange mneder siden. Det triste er at politikere utviser like upresis moral som Arne og Susanne, og derfor kom bakp i en situasjon de skulle ha forutsett ville komme. definere Hege Storhaug som ondskapens akse er skivebom og klassisk nedmeiing av budbringeren. Det er noe alvorlig galt med deler av islamsk kultur selv om du tenker at muslimer er snille.

Dersom vi klarer legge til side banale kategoriseringsmekanismer og se disse mekanismene for hva de er, vil det vre langt enklere ha en mer objektiv forstelse av de utfordringene Norge str overfor i mte med strmmen av flyktninger som kommer hit. Det er helt ndvendig forst hvem flyktningene er, og like viktig er det forst hvem vi nordmenn er.

Les mer i arkivet Januar 2017 Juli 2016 Mai 2016
Julie Dahle

Julie Dahle

40, Drammen

Alenemor til tre, spesialpedagog og terapeut, med interesse for politikk, oppvekst, samfunnsdebatt og sunn fornuft.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits